Fascinasjonen for fargerike og farlige dyr fra fjerne himmelstrøk har lenge fulgt oss mennesker. Den første moderne dyrehagen, Schönbrunn Tiergarten, ble åpnet i Wien i 1752 og tilbød opplysningstidens zoobesøkere ulver, elefanter og store katter.
Men den nye dyrehagen var egentlig bare en mer offentlig fremvisning av hoffets tidligere private «menasjerier».
Et menasjeri var en slags privat dyresamling som hadde røtter tilbake til middelalderen. Konger holdt prestisjefylte rovdyr som løver og bjørner for å vise sin makt og imponere sine gjester.
Den engelske kong Henrik 3. holdt for eksempel en isbjørn i Tower of London i flere år, og dens fisketurer i Themsen skal ha tiltrukket seg en kø av entusiastiske tilskuere.
Karl den store fikk elefanten Abul-Abbas i gave fra kalifen i Bagdad i 802. Den ble vist frem ved hoffets seremonier, men var muligens en krigselefant. Abul-Abbas døde seks år etter ankomsten under et felttog mot den danske kong Godfred.
Men heller ikke disse kongelige finurlighetene kan påstås å være de første zoologiske hager.
Egypterne kom først
Den æren tilfaller i stedet de gamle egypterne. Så tidlig som 2500 f.Kr. hadde egyptiske herskere private samlinger av leoparder, sjiraffer, elefanter, bjørner og mye mer. Mye tyder til og med på at egypterne ansatte spesialiserte dyrepassere til å ta seg av dyrene.
De største samlingene talte flere hundre dyr, som også ble brukt til religiøse seremonier og ofringer.
