«Barn har rett til omsorg, trygghet og en god oppvekst. Barn skal behandles med respekt for sin person og sin egenart og må ikke utsettes for fysisk avstraffelse eller annen krenkende behandling.»
Dette var ordene da Sverige i 1979 – som det første landet i verden – eksplisitt forbød alle former for fysisk avstraffelse av barn.
Selv om lovendringen var gode nyheter for svenske barn, var ikke alle like entusiastiske. Noen politikere ga uttrykk for at et stort antall svenske foreldre nå ville bli stemplet som kriminelle. Mer religiøse røster påpekte at den nye loven var i strid med den kristne tro.
I 1982 tok en gruppe foreldre klagen sin hele veien til Europarådets menneskerettighetskommisjon, hvor de påpekte at forbudet var et brudd på deres rett til familieliv og religionsfrihet. Klagen ble imidlertid avvist.