Farene knyttet til tobakk har vært kjent i århundrer. F.eks. fastslo en pamflett delt ut i Londons gater i 1601 at tobakk var giftig og svekket kroppen.
Få år senere ga den skotsk-engelske kongen James 1. ut en skriftlig advarsel der han skrev at tobakk var “skadelig for hjernen og farlig for lungene”.
Snusing ble til sykdom i nesen
Sammenhengen mellom tobakk og kreft ble først luftet i 1761, da legen John Hill bemerket at menn som brukte snus utviklet sykdom i nesen.
Den antagelsen ble bakket opp av statistikeren Frederick Hoffman, som i 1920-årene gjennomførte en statistisk undersøkelse av forholdet mellom tobakk og kreft.
Hoffman analyserte bl.a. testpersonenes foretrukne tobakk, omfanget av forbruket og antall år som forbruker. Undersøkelsen konkluderte at lungekreft i stor grad kunne spores direkte tilbake til sigarettrøyking.
Les også:
Helserisiko av nasjonal betydning
På 1950-tallet begynte bevisene på tobakkens skadelige virkninger å hope seg opp. F.eks. viste en analyse at røykere hadde 68 prosent større risiko for å dø enn ikke-røykere.
I 1962 nedsatte den amerikanske staten en uavhengig, vitenskapelig kommisjon som fikk i oppgave å studere røyking og kreft.
To år senere rapporterte kommisjonen at sigarettrøyking var den viktigste årsaken til lungekreft, kronisk bronkitt og lungeemfysem – og derfor en helserisiko av nasjonal betydning.
