En vakker kropp må være sterk og muskuløs. Slik var skjønnhetsidealet i oldtidens Hellas, hvor innbyggerne ikke bare så ned på overvektige, men til og med mente de var mentalt svake – for et sunt hode sitter på en sunn kropp, mente grekerne. Derfor brukte spesielt velstående menn gjerne store deler av dagen på trening for å holde den slanke linjen.
Egentlige slankekurer ble imidlertid ikke et fenomen før i renessansen, da italieneren Luigi Cornaro ga ut historiens første slankebok i 1558. Han var selv ekstremt overvektig og gikk på en diett hvor han bare kunne innta ca. 400 g mat og en halv liter vin daglig. I boken sin oppfordrer Cornaro andre til å følge samme diett. Etter sigende ble Cornaro selv 98 år gammel, men hans reelle alder er kontroversiell.
I oldtidens Hellas skulle idealmannen være slank og muskuløs – i motsetning til denne avbildningen av vinguden Dionysos.
Ikke sukker, smør og øl
Den første slankekuren som fikk et folkelig gjennombrudd, ble utviklet av den britiske begravelsesagenten William Banting. I 1863 skrev han en liten pamflett som inneholdt en slankekur som han selv hadde fulgt med stor suksess. Ifølge planen skulle den overvektige spise fire daglige måltider bestående av kjøtt, grønnsaker, frukt og tørr vin. Det viktige var å unngå sukker, stivelse, melk, smør og øl.
Bantings pamflett ble enormt populær i de følgende tiårene og kom til å danne skole for mange mer moderne dietter. Den lille boken ble trykt på nytt helt frem til 2007.