Fangst av grindhval på Færøyene har etter alt å dømme eksistert helt siden de første nordboerne slo seg ned på de avsidesliggende øyene. Arkeologer har funnet knokler fra grindhval i søppeldynger, som viser at hvalkjøtt har vært en viktig del av færøyingenes kost siden 800-tallet e.Kr.
Den første skriftlige kilden som nevner fangst av grindhval, er Fårebrevet fra 1298 – Færøyenes eldste dokument – som inneholder regler og lover for det færøyske samfunnet. Et av avsnittene handler om hvordan hvalkjøttet skal fordeles etter jakten.
Færøyingene har jaktet på hval i minst 1200 år, viser arkeologiske funn.
Fangsten er færøysk historie
Jakten på grindhval er i århundrer foregått ved at færøyingene båter har drevet flokker av hval inn i en bukt. Deretter ble dyrene slept inn mot land og slaktet. Etter jakten ble kjøtt og spekk fordelt mellom øyboerne, som dermed fikk et tiltrengt forråd til de harde vintermånedene.
Fangst på grindhval foregår fortsatt på Færøyene, og for mange færøyinger er jakten en viktig del av deres historie og matkultur, som trekker tråder tilbake til deres forfedre. I de senere årene har flere dyrevelferdsorganisasjoner kritisert jakten for å være grusom og unødvendig, men forkjemperne for fangsten understreker at drap på grindhval foregår miljøvennlig og ikke er mer brutal enn slakting av kveg eller svin.
I gjennomsnitt blir omkring 800 grindhvaler slaktet hvert år på Færøyene.