Åsen Kingcombe Plain, som kneiser over den engelske landsbyen Chipping Campden, summer av liv og latter i mai 1612.
Menn, kvinner og barn fra fjern og nær er samlet for å overvære en spesiell begivenhet: Englands første gjenoppliving av antikkens Olympiske leker.
En mann i fargerike gevanter rir opp til bakketoppen på en hvit hest og blåser i et horn. De engelske «Olimpick Games» – 1600-tallets mest særpregede konkurranse – er i gang.
Sport skulle samle folket
Mannen på den hvite hesten het Robert Dover. Han var advokat og hovedmannen bak gjenskapelsen av de greske lekene i nye, engelske rammer.
I 1612 var det mer enn tusen år siden den siste utøveren forlot arenaen i Olympia i antikkens Hellas, og Robert Dover, som i likhet med mange andre besteborgere beundret antikken, mente det var på høy tid å få litt sportsånd inn i engelskmennene.
Han hadde med bekymring sett hvordan alkohol og slagsmål dominerte de årlige landsbyfestene som ble avholdt en søndag, på landarbeidernes eneste fridag.
Dover mente at et engelsk motstykke til De olympiske leker kunne bringe folket tettere sammen, rik som fattig, og få det til å snu lidenskapen mot annet enn øl og nevekamper.
Kong Jakob 1. likte ideen. For ham var sport ikke bare sunt tidsfordriv, men også en investering i kongeriket.
Som han skrev i sin bok «The King’s Book of Sports», så var en begivenhet som Olimpick Games bra for pøbelen, ettersom de forskjellige sportsgreinene «ruster kroppene deres til krig».