Åsen Kingcombe Plain, som kneiser over den engelske landsbyen Chipping Campden, summer av liv og latter i mai 1612.
Menn, kvinner og barn fra fjern og nær er samlet for å overvære en spesiell begivenhet: Englands første gjenoppliving av antikkens Olympiske leker.
En mann i fargerike gevanter rir opp til bakketoppen på en hvit hest og blåser i et horn. De engelske «Olimpick Games» – 1600-tallets mest særpregede konkurranse – er i gang.
Sport skulle samle folket
Mannen på den hvite hesten het Robert Dover. Han var advokat og hovedmannen bak gjenskapelsen av de greske lekene i nye, engelske rammer.
I 1612 var det mer enn tusen år siden den siste utøveren forlot arenaen i Olympia i antikkens Hellas, og Robert Dover, som i likhet med mange andre besteborgere beundret antikken, mente det var på høy tid å få litt sportsånd inn i engelskmennene.
Han hadde med bekymring sett hvordan alkohol og slagsmål dominerte de årlige landsbyfestene som ble avholdt en søndag, på landarbeidernes eneste fridag.
Dover mente at et engelsk motstykke til De olympiske leker kunne bringe folket tettere sammen, rik som fattig, og få det til å snu lidenskapen mot annet enn øl og nevekamper.
Kong Jakob 1. likte ideen. For ham var sport ikke bare sunt tidsfordriv, men også en investering i kongeriket.
Som han skrev i sin bok «The King’s Book of Sports», så var en begivenhet som Olimpick Games bra for pøbelen, ettersom de forskjellige sportsgreinene «ruster kroppene deres til krig».
I Englands første olympiske leker kjempet rike og fattige i alt fra stolpekast til hundejakt.
Konkurrerte i vams og knebukser
Om Robert Dover opprinnelig hadde tenkt seg at lekene hans skulle være en tro kopi av de gammelgreske, er uvisst.
Faktum er i hvert fall at lekene endte med å bli markant annerledes – og svært engelske. Mens grekerne konkurrerte nakne, kjempet engelskmennene – ifølge samtidige tresnitt – iført vams med pipe-krage, knebukser og lange strømper.
Dessuten var mange av sportsgreinene særegent engelske. I stedet for grekernes diskoskast kylte engelskmennene hammere – et verktøy alle kunne håndtere.
En annen disiplin var stolpekast, som de gamle grekerne heller aldri hadde vurdert. Under Dovers leker konkurrerte deltagerne også i sverd- og daggerkamp.
Disiplinen fantes ikke i antikkens Olympiske leker, men i England på 1600-tallet bar de fleste menn stort sett alltid sverd. Dermed var det enkelt å gjøre sverdkamp til en sport.
I Robert Dovers yngre dager hadde to studiekamerater kommet i krangel og straks trukket sverd. Den ene hogde først tre fingre av den andre.
Som hevn snittet den andre deretter nesen av motstanderen, før han stakk nesetippen i lommen og gikk sin vei, slik at stumpen ikke kunne sys på igjen. Om sportsgreinen var like blodig, er uvisst.
Til gjengjeld er det sikkert at den engelske varianten av den gammelgreske brytekampen var ytterst smertefull.
Her gjaldt det å få motstanderen til å berøre bakken med overkroppen, og det var et yndet triks å sparke konkurrenten hardt over skinnebeinet med for eksempel tresko.
Skinnebeinsspark ble så populært at det snart utviklet seg til en helt egen sportsgrein innenfor Olimpick Games.
Dover ble hyllet av diktere
I sin iver etter å trekke både rike og fattige til lekene introduserte Dover klassisk hesteveddeløp, men også jakt med hunder, der en flokk harer ble sluppet fri for deretter å bli jaget av trente hunder og hesteryttere.
Mens jakten var tiltenkt de rike, sørget Dover også for mer folkelige konkurranser i dans og kort- og brettspill – for eksempel sjakk og backgammon.
LES OGSÅ: Brettspill gjennom historien – når ble de oppfunnet?
Særlig sjakk ble regnet som sunt tidsfordriv for de udannede. Den samtidige forfatteren Robert Burton beskrev det slik: «Det kan drive bort melankolske og urene tanker».
Olimpick Games ble snart et yndet emne for flere av landets diktere, som skrev rosende om Robert Dovers sportsbegivenhet.
De sammenlignet Dover med Herkules, som stiftet de opprinne-lige Olympiske leker, og advokaten ble hyllet for å samle rike og fattige.
I 30 år sto Robert Dover i spissen for lekene, til borgerkrigen mellom det engelske parlamentet og kong Karl 1. brøt ut i 1642.
Nesten 200 000 soldater og sivile mistet livet under den sju år lange borgerkrigen, og da kongens soldater i 1643 forvandlet Kingcombe Plain til en slagmark, fikk lekene en bråstopp.
Lekenes grunnlegger, Robert Dover, døde i 1652, men bare åtte år senere ble hans skaperverk vekket til live igjen, i en helt ny form.
Dovers sportsgreiner ble kastet over bord til fordel for snodige aktiviteter som hanekamp, eselveddeløp og «dwile flonking» – en avansert form for øl-stafett der to lag skal kjempe om å få flest poeng ved å treffe motstanderne med en klut dyppet i øl.
I 1864 beskrev forfatteren R.R. Vyvyan Olimpick Games som et «arnested for befolkningens absolutte berme», der alkoholen flyter, og stoler, knyttnever og skjellsord flyr gjennom luften.
Robert Dovers drøm om å bringe antikkens olympiske sportsånd til England hadde endt i katastrofe. På slutten av 1800-tallet gikk lekene i glemmeboken, men i 1966 ble de gjenopplivet med motorsykkelstunts, tautrekking og hundeveddeløp føyd til programmet.
Olimpick Games avholdes stadig hvert år i den 7. uken etter påske på den grønne åsen Kingcombe Plain, som i dag passende nok er omdøpt til Dover’s Hill.