Idrettskonkurransene skulle sette en stopper for engelskmennenes voldelige fyllefester, men utviklet seg til nettopp det.

© Heritage Images/Contributor/Getty Images

OL i England endte med fyll og slagsmål

I 1612 får engelskmannen Robert Dover en idé. Han vil gjenopplive antikkens Olym­piske leker for å bringe nasjonen tettere sam­men. Men bryting og løp er ikke nok for engelskmennene, som utvikler sin helt egen versjon av lekene.

5. april 2018 av Andreas Ebbesen Jensen

Åsen Kingcombe Plain, som kneiser over den engelske landsbyen Chipping Campden, summer av liv og latter i mai 1612. 

Menn, kvinner og barn fra fjern og nær er samlet for å overvære en spesiell begivenhet: Englands første gjenoppliving av antikkens Olympiske leker. 

En mann i fargerike gevanter rir opp til bakketoppen på en hvit hest og blåser i et horn. De engelske «Olimpick Games» – 1600-tallets mest særpregede konkurranse – er i gang.

Sport skulle samle folket

Mannen på den hvite hesten het Robert Dover. Han var advokat og hovedmannen bak gjenskapelsen av de greske lekene i nye, engelske rammer. 

I 1612 var det mer enn tusen år siden den siste utøveren forlot arenaen i Olympia i antikkens Hellas, og Robert Dover, som i likhet med mange andre besteborgere beundret antikken, mente det var på høy tid å få litt sportsånd inn i engelskmennene. 

Han hadde med bekymring sett hvordan alkohol og slagsmål dominerte de årlige landsbyfestene som ble avholdt en søndag, på landarbeidernes eneste  fridag. 

Dover mente at et engelsk motstykke til De olympiske leker kunne bringe folket tettere sammen, rik som fattig, og få det til å snu lidenskapen mot annet enn øl og nevekamper.

Kong Jakob 1. likte ideen. For ham var sport ikke bare sunt tidsfordriv, men også en investering i kongeriket. 

Som han skrev i sin bok «The King’s Book of Sports», så var en begivenhet som Olimpick Games bra for pøbelen, ettersom de forskjellige sportsgreinene «ruster kroppene deres til krig». 

I Englands første olympiske leker kjempet rike og fattige i alt fra stolpekast til hundejakt.

© Granger/Alamy/Imageselect

Konkurrerte i vams og knebukser

Om Robert Dover opprinnelig hadde tenkt seg at lekene hans skulle være en tro kopi av de gammelgreske, er uvisst. 

Faktum er i hvert fall at lekene endte med å bli markant annerledes – og svært engelske. Mens grekerne konkurrerte nakne, kjempet engelskmennene – ifølge samtidige tresnitt – iført vams med pipe-krage, knebukser og lange strømper.

Dessuten var mange av sportsgreinene særegent engelske. I stedet for grekernes dis­kos­kast kylte engelskmennene hammere – et verktøy alle kunne håndtere. 

En annen disiplin var stolpekast, som de gamle grekerne heller aldri hadde vurdert. Under Dovers leker konkurrerte deltagerne også i sverd- og daggerkamp. 

Disiplinen fantes ikke i antikkens Olym­piske leker, men i England på 1600-tallet bar de fleste menn stort sett alltid sverd. Dermed var det enkelt å gjøre sverdkamp til en sport. 

I Robert Dovers yngre dager hadde to studiekamerater kommet i krangel og straks trukket sverd. Den ene hogde først tre fingre av den andre. 

Som hevn snittet den andre deretter nesen av motstanderen, før han stakk nesetippen i lommen og gikk sin vei, slik at stumpen ikke kunne sys på igjen. Om sportsgreinen var like blodig, er uvisst.

Til gjengjeld er det sikkert at den engelske varianten av den gammelgreske brytekampen var ytterst smertefull. 

Her gjaldt det å få motstanderen til å berøre bakken med overkroppen, og det var et yndet triks å sparke konkurrenten hardt over skinnebeinet med for eksempel tresko. 

Skinnebeinsspark ble så populært at det snart utviklet seg til en helt egen sportsgrein innenfor Olimpick Games.

Spark på skinnebeinet ble et trekkplaster

Lekenes mest bisarre idrettsgrein var spark på skinnebeinet – en sport de gamle grekerne garantert ikke ville ha gjenkjent.

En av de mest populære øvelsene i Robert Dovers klassiske Olimpick Games var «shin kicking» – en smertefull form for bryting der de to kamp-hanene skal sparke hverandre på skinnebeinet til en av dem faller slik at overkroppen er i bakken. 

Den sære sporten ble introdusert under de tidlige Cotswold-olympiadene på 1600-tallet. Skinnebeinsgladiatorene la jern i skotuppene, og det resulterte i blåsvarte skinnlegger og bruddskader. 

  • En dommer så til at ingen av deltagerne brukte ufine metoder. Dommeren ble kalt en stickler – en regelrytter.
  • Før kampen begynte måtte de to deltakerne ta tak i hverandres skuldre med utstrakte armer. På den måten ble det vanskeligere å treffe motstanderen over skinnebeinet.
  • Målet var å sparke motparten så mange ganger på skinnebeinet at han eller hun falt i bakken.
  • Kampen ble avgjort med best-av-tre-regelen. Den som først sparket motstanderen overende to ganger, vant omgangen og fikk møte en ny motstander. 

Dover ble hyllet av diktere

I sin iver etter å trekke både rike og fattige til lekene introduserte Dover klassisk hesteveddeløp, men også jakt med hunder, der en flokk harer ble sluppet fri for deretter å bli jaget av trente hunder og hesteryttere. 

Mens jakten var tiltenkt de rike, sørget Dover også for mer folkelige konkurranser i dans og kort- og brettspill – for eksempel sjakk og backgammon. 

Særlig sjakk ble regnet som sunt tidsfordriv for de udannede. Den samtidige forfatteren Robert Burton beskrev det slik: «Det kan drive bort melankolske og urene tanker».

Olimpick Games ble snart et yndet emne for flere av landets diktere, som skrev rosende om Robert Dovers sportsbegivenhet. 

De sammenlignet Dover med Herkules, som stiftet de opprinne-lige Olympiske leker, og advokaten ble hyllet for å samle rike og fattige.

I 30 år sto Robert Dover i spissen for lekene, til borgerkrigen mellom det engelske parlamentet og kong Karl 1. brøt ut i 1642. 

Nesten 200 000 soldater og sivile mistet livet under den sju år lange borgerkrigen, og da kongens soldater i 1643 forvandlet Kingcombe Plain til en slagmark, fikk lekene en bråstopp.

Lekenes grunnlegger, Robert Dover, døde i 1652, men bare åtte år senere ble hans skaperverk vekket til live igjen, i en helt ny form. 

Dovers sportsgreiner ble kastet over bord til fordel for snodige aktiviteter som hanekamp, eselveddeløp og «dwile flonking» – en avansert form for øl-stafett der to lag skal kjempe om å få flest poeng ved å treffe motstanderne med en klut dyppet i øl.

I 1864 beskrev forfatteren R.R. Vyvyan Olimpick Games som et «arnested for befolkningens absolutte berme», der alkoholen flyter, og stoler, knyttnever og skjellsord flyr gjennom luften. 

Robert Dovers drøm om å bringe antikkens olympiske sportsånd til England hadde endt i katastrofe. På slutten av 1800-tallet gikk lekene i glemmeboken, men i 1966 ble de gjenopplivet med motorsykkelstunts, tautrekking og hundeveddeløp føyd til programmet.

Olimpick Games avholdes stadig hvert år i den 7. uken etter påske på den grønne åsen Kingcombe Plain, som i dag passende nok er omdøpt til Dover’s Hill. 

Les mer

Celia Haddon: The First Ever English Olimpick Games, Hodder & Stoughton, 2005. Peter
Ditchfield: Old English Sports, Echo Library, 2007.

Kanskje du er interessert i