Omskjæring, egyptisk papyrus

Omskjæring skulle kurere kjønnssykdommer

Mayaer, egyptere, kristne og aboriginere har gjort det opp gjennom historien – for å beskytte mot syfilis, blidgjøre gudene eller dempe lysten til onani. Men hva synes du om praksisen i dag? Stem lenger ned i artikkelen.

Mayaer, egyptere, kristne og aboriginere har gjort det opp gjennom historien – for å beskytte mot syfilis, blidgjøre gudene eller dempe lysten til onani. Men hva synes du om praksisen i dag? Stem lenger ned i artikkelen.

The Picture Art Collection/Imageselect

Da legen Eugen Levit utga brosjyren “Israelsk omskjæring, belyst fra et medisinsk og humant standpunkt”, var ordene harde og bitre.

“Hvilket kultivert folk kan vel finne på å betrakte blodige, lemlestede kjønnsorganer som et guddommelig kultursymbol?” skrev den østerriksk-jødiske legen i 1874.

Levits sønn hadde nettopp dødd av blodforgiftning fordi såret etter guttens omskjæring ble infisert. I pamfletten oppfordret Levit til kamp mot inngrepet for å “beskytte tusenvis av uskyldige skapninger mot tortur og lemlestelse”.

I datidens Europa og USA mente både kristne og jødiske leger at inngrepet, som fjerner forhuden med en skarp kniv, var en måte å holde penis ren på. Uten forhuden kan ikke smuss samle seg i hudfoldene. Noen leger påsto sågar – uten å fremlegge bevis – at omskjæring forhindret osteoporose, epilepsi, sinnssykdom og syfilis.

Omskjæring i Asia

Omskjæring er fortsatt en alminnelig praksis i mange kulturer verden over.

© Library of Congress

For mange jøder var omskjæring imidlertid ikke bare et spørsmål om helse, men religion. Tradisjonen er basert på 1 Mosebok, hvor Gud i en åpenbaring gir Abraham en klar beskjed:

“Alt av hankjønn hos dere skal omskjæres. Dere skal la forhuden bli omskåret, og det skal være tegnet på pakten mellom meg og dere.”

Eugen Levits pamflett ble raskt en del av debatten om omskjæring – en debatt som har rast siden Aleksander den stores tid.

Omskjæring gjorde penis sterk

Ifølge forskere kan Abrahams åpenbaring ha funnet sted ca. 2100 f.Kr. På den tiden hadde egypterne omskåret menn og unge gutter i årtusener.

Røntgenbilder av 6000 år gamle mumier har avslørt at de avdøde ble omskåret. Og verdens eldste gjengivelse av en omskjæring er også egyptisk. Den finnes på et steinrelieff fra 2400 f.Kr. Der holdes en gutt fast av en hjelper mens presten fører en bredbladet steinkniv rundt guttens penis.

Ifølge hieroglyfene på relieffet formaner presten hjelperen sin: “Hold ham, og ikke la ham besvime.”

Oldtidens egyptere mente at kroppen hele tiden måtte tømmes for urene væsker, ellers oppsto det sykdom. Når forhuden var fjernet, strømmet dårlig væske lettere ut av penis, het det seg. Ifølge egypterne gjorde omskjæringen også penis sterkere slik at onde ånder ikke kunne trenge inn gjennom den. Det var en ære å bite i seg smerten og ikke gjøre motstand under omskjæringen.

På 2200-tallet f.Kr. skrev egypteren Uha ned sine erfaringer på en steintavle.

“Da jeg ble omskåret med 120 andre menn, slo ingen fra seg”, heter det i skildringen hans.

Mennesker har blitt omskåret i minst 10.000 år. Overgangsritual, blodoffer og renslighet er blant forklaringene når unge gutter får fjernet forhuden.

Østafrikansk dyremaske
© Shutterstock

Masker skulle skremme

Fra 2-3000 f.Kr. (Afrika): I visse stammer i Øst-Afrika blir ti år gamle gutter omskåret. Menn iført dyremasker danser rundt gutten for å skremme ham så han glemmer smertene.

Shutterstock

Hånd med flenge
© Shutterstock

Blod formildet gudene

Fra 200-tallet e.Kr. (Mellom-Amerika): Mayaene skar seg og lot blodet renne som et offer til gudene for en god høst. Forskere mener omskjæring av guttebarn var en del av ritualet.

Shutterstock

Omskåret penis, tegning
© Shutterstock

Større lyst på sex

Fra 900-tallet e.Kr. (Madagaskar): For å hedre forfedrene må gutter på 1-2 år omskjæres i hjemmet. Ifølge tradisjonen garanterer omskjæring virilitet og potens senere i livet.

Shutterstock

Pengesekk
© Shutterstock

Kjøpmenn formidlet skikken

Fra 1200-tallet e.Kr. (Indonesia): Muslimske kjøpmenn førte ritualet til Det fjerne østen hvor medisinmenn omskar gutter i alle aldre. I dag utføres inngrepet oftest av en lege.

Shutterstock

Flintkniv til omskjæring
© Shutterstock

Smerte gjør gutter til menn

Fra 1400 e.Kr. (Australia): Forhuden til de ca. 12 år gamle guttene blant de australske aboriginene fjernes med en flintkniv. Ritualet markerer guttens overgang til voksenlivet.

Shutterstock

I løpet av oldtiden spredte ritualet seg østover langs middelhavskysten. Tradisjonen nådde Midtøsten, og siden den gang har jødiske gutter blitt omskåret åtte dager etter fødselen for å oppfylle den pakten som ble inngått mellom jødene og Gud. Den greske historikeren Herodot omtaler omskjæring på 400-tallet f.Kr.:

“Egypterne praktiserer omskjæring for renhetens skyld, de betrakter det som bedre å være ren enn pen.”

Utover egyptere bemerket Herodot at inngrepet foregikk hos fønikere, etiopiere og “Palestinas syrere”.

Omskjæring vakte forargelse

Da den makedonske kongen Aleksander den store marsjerte inn i Midtøsten i 332 f.Kr., fikk erobrerne et sjokk: I gresk kultur dyrket mennene sport uten en tråd på kroppen, så da Midtøstens idrettsutøvere møtte opp til f.eks. en brytekamp, vakte de omskårne penisene deres oppmerksomhet.

Grekerne oppfattet en omskåret penis som vulgær fordi den i deres øyne lignet en penis med reisning.

For å unngå pinlige situasjoner trakk noen omskårne menn og gutter den lille resten av forhud ut over penishodet. Med en snor kunne de binde hudfliken sammen over penishodet. Noen skal ha klart å strekke den lille resten av hud så mye at den kunne skjule at de var omskåret.

“Omskjæring, barbering av kjønnshårene, trimming av barten, klipping av negler og fjerning av hår i armhulene.” De fem naturlige måtene en muslim ifølge Koranen kunne holde seg ren på

Hos grekerne var og ble omskjæring noe svineri, og på 200-tallet f.Kr. forbød den gresk-palestinske kongen Antiokos 4 ritualet. Alle som ikke adlød, skulle henrettes. Flere av Midtøstens folkeslag, deriblant jødene, holdt tradisjonen i live i hemmelighet – bl.a. var Jesus og disiplene hans omskåret.

“Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus”, heter det i Lukasevangeliet.

Apostelen Paulus var imidlertid sterkt i tvil om omskjæringens verdi, noe han ca. 50 e.Kr. gjorde klart i et brev til en kristen menighet i Galatia i dagens Tyrkia:

“For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret.”

Paulus hevdet at troen på Jesus var viktigere for å oppnå frelse enn å få fjernet forhuden. Uten kravet til omskjæring ble det også lettere for kristne misjonærer å vinne tilhengere blant grekere og romere. Og religionen ble snart så populær at keiser Theodosius i 380 e.Kr. gjorde kristendommen til statsreligion i Romerriket.

Myte: Jødene brukte kristent blod

Med utbredelsen av islam på 600-tallet e.Kr. ble fjerning av forhuden et ritual for millioner av muslimer. På under hundre år nådde den nye religionen utover Midtøsten til Iran, Egypt og Nord-Afrika. Åpenbaringene som profeten Muhammed mottok fra Allah, ble nedfelt i Koranen, muslimenes hellige bok.

Koranen nevner ikke omskjæring som et krav for muslimer, men det er nevnt i de nedskrevne fortellingene om Muhammeds liv som på arabisk kalles hadith. Der forkynner profeten at mennesket har fem naturlige måter å holde seg ren på:

“Omskjæring, barbering av kjønnshårene, trimming av barten, klipping av negler og fjerning av hår i armhulene.”

Ifølge noen muslimske tradisjoner ble Muhammed født perfekt – dvs. omskåret. Da muslimske hærer invaderte Spania på 700-tallet e.Kr., fulgte tradisjonen med. Ifølge den spanske presten Eulogius tvang muslimene de lokale kristne til å la seg omskjære.

Stol, omskjæring

Under en jødisk omskjæring står det tradisjonelt en tom stol for profeten Elia, hvis ånd angivelig er til stede under seremonien.

© The Israel Museum, Jerusalem

Blant kristne ble omskjæring betraktet som ødeleggelse av Guds verk, og mange i middelalderens Europa så derfor skjevt på sine jødiske naboer. Mistanken fikk næring av vandrehistorier som ble trykket og spredt.

For eksempel viser "Nürnberg-krøniken" fra 1493 et tresnitt der jødene omskjærer en to år gammel kristen gutt og så lar ham blø i hjel. Forfatteren av verket, den tyske legen og historikeren Hartmann Schedel, mente at jøder brukte kristent gutteblod i påskeritualet sitt.

Da hele Spania igjen ble samlet under kristne herskere i 1492, ble de jødiske innbyggerne i landet utvist.

Av frykt for ytterligere forfølgelse utførte flere av Europas jøder omskjæring av guttebarn i foreldrenes hjem i stedet for offentlig i synagogen. Ritualet overlevde i århundrer inntil sekulariserte jøder på 1800-tallet begynte å kritisere praksisen, som de anså for foreldet.

Omskjæring endte med tuberkulose

Blant kritikerne var en gruppe tyske jøder i Frankfurt. I 1842 sendte gruppen “Selskapet av reformvenner” ut en erklæring om at de ville “utrydde antikverte skikker”, inkludert alt som “har fornedret og vanæret religionen i tenkende menneskers øyne”.

Argumentene mot omskjæring ble flere opp gjennom 1800-tallet, i takt med at lærde fikk øynene opp for bakterienes betydning. Mannen som utfører en jødisk omskjæring – en mohel på hebraisk – kunne overføre sykdommer i forbindelse med inngrepet.

Etter tradisjonen skal en mohel suge såret rent for blod med munnen etter omskjæringen. Hvis en mohel hadde syfilis eller tuberkulose, kunne sykdommen overføres til det omskårne barnet via bakteriene i munnen hans.

Dessuten var kniven og forbindingen som han viklet om den omskårne penisen, ofte skitne og kunne gi betennelse i såret – og noen ganger blødde barnet i hjel hvis kniven traff en større blodåre. I 1837 meldte en lege i Wien at en gruppe spedbarn, som alle var omskåret av samme mohel, hadde avgått ved døden.

Omskjæring, egyptisk papyrus

Verdens eldste bilde av en omskjæring er ca. 4400 år gammelt og stammer fra Egypt.

© The Picture Art Collection/Imageselect

Omvendt ble andre leger på den tiden, også blant de kristne, interessert i omskjæring. Inngrepet gjorde penis renere, men også mindre følsom, noe som dempet lysten til å onanere. Å tilfredsstille seg selv ble den gang ansett som en årsak til syfilis, evnesvakhet og sinnssykdom.

Leger mente også at omskjæring kurerte barn mot å tisse i sengen, og i 1865 hevdet den engelske barnelegen Nathaniel Heckford å ha helbredet epilepsi hos sine yngste pasienter ved å fjerne forhuden. Fem år senere, i 1870, utførte en ledende amerikansk kirurg, Lewis Sayre, en omskjæring på en fem år gammel gutt, hvorpå guttens lammelser forsvant.

“Han var i stand til å gå med utstrakte lemmer. Omskjæring beroliget ganske enkelt nervesystemet hans”, skrev Lewis Sayre begeistret til den amerikanske legeforeningen.

Beretningene var uten legefaglige bevis, men gjorde omskjæringen populær i USA. Fra 1880-tallet hevdet landets leger til og med at omskjæring ikke var mer av en operasjon enn det å bli vaksinert, og at inngrepet var så beskjedent at det lett kunne utføres på spedbarn uten kloroform eller opium som bedøvelsesmiddel.

Verktøy til kvinnelig omskjæring

En kvinnelig omskjæring blir ofte utført med veldig primitive instrumenter.

© Friedrich Stark/Imageselect

Omskjæring av kvinner

Millioner av jenter omskjæres hvert år for å gjøre dem ettertraktet på ekteskapsmarkedet. Ofte fjernes alle ytre kjønnsorganer, og underlivet sys til slik at bare urin og menstruasjonsblod kan flyte ut.

Kvinnelig omskjæring har sin rot i Afrika – den eldste omtalen av fenomenet er fra et 4000 år gammelt egyptisk formular. Tradisjonelt utfører en eldre kvinne inngrepet ved hjelp av en rakekniv, et barberblad eller et glasskår. Jentenes alder er fra noen dager gammel til 15 år. Inngrepet skal gjøre jenta vakker og klar for ekteskap, og mange mødre lar jentene sine bli omskåret av frykt for at en uomskåret jente skal bli utstøtt av stammen.

Noen jenter får fjernet forhuden på klitoris, hos andre blir kjønnsleppene også skåret vekk, og skjeden sys til for å sikre at jenta forblir jomfru. Bare et hull på 2-3 mm lar urin og menstruasjonsblod passere. På bryllupsnatten klippes sømmene opp av en kvinnelig slektning slik at paret kan ha sex.

I dag foregår det omskjæring av kvinner i Afrika, Midtøsten og Asia. Ifølge UNICEF har over 200 millioner kvinner i 30 land vært utsatt for inngrepet. 27 av landene er i Afrika, i Somalia er over 90 pst. av kvinnene omskåret.

Fordelene ved omskjæring var uten bevis

På 1900-tallet økte den vestlige motstanden mot omskjæring i takt med at legestanden ikke fant vitenskapelige bevis for at f.eks. onani utløste sinnssykdom. I 1949 skrev den skotske barnelegen Douglas Gairdner i artikkelen “Forhudens skjebne” at farene ved inngrepet – f.eks. betennelse – var større enn fordelene.

Fra 1930 til 1975 falt antallet omskårne briter fra 35 til 20 pst. På 1970-tallet kom helsemyndigheter i Vest-Europa, Australia og Canada med kunngjøringer mot å utføre omskjæring som en rutineoperasjon. Inngrepet er imidlertid fremdeles populært i USA, og i dag er nærmere 60 pst. av amerikanske guttebarn omskåret.

LES MER OM OMSKJÆRING

David Gollaher, Circumcision: A History of The World’s Most Controversial Surgery, Basic Books, 2000

Leonard B. Glick, Marked in Your Flesh: Circumcision from Ancient Judea to Modern America, Oxford Uni. Press, 2005