Omskjæring skulle kurere kjønnssykdommer

For mange jøder var omskjæring imidlertid ikke bare et spørsmål om helse, men religion. Tradisjonen er basert på 1 Mosebok, hvor Gud i en åpenbaring gir Abraham en klar beskjed:

“Alt av hankjønn hos dere skal omskjæres. Dere skal la forhuden bli omskåret, og det skal være tegnet på pakten mellom meg og dere.”

Eugen Levits pamflett ble raskt en del av debatten om omskjæring – en debatt som har rast siden Aleksander den stores tid.

Omskjæring gjorde penis sterk

Ifølge forskere kan Abrahams åpenbaring ha funnet sted ca. 2100 f.Kr. På den tiden hadde egypterne omskåret menn og unge gutter i årtusener.

Røntgenbilder av 6000 år gamle mumier har avslørt at de avdøde ble omskåret. Og verdens eldste gjengivelse av en omskjæring er også egyptisk. Den finnes på et steinrelieff fra 2400 f.Kr. Der holdes en gutt fast av en hjelper mens presten fører en bredbladet steinkniv rundt guttens penis.

Ifølge hieroglyfene på relieffet formaner presten hjelperen sin: “Hold ham, og ikke la ham besvime.”

Oldtidens egyptere mente at kroppen hele tiden måtte tømmes for urene væsker, ellers oppsto det sykdom. Når forhuden var fjernet, strømmet dårlig væske lettere ut av penis, het det seg. Ifølge egypterne gjorde omskjæringen også penis sterkere slik at onde ånder ikke kunne trenge inn gjennom den. Det var en ære å bite i seg smerten og ikke gjøre motstand under omskjæringen.

På 2200-tallet f.Kr. skrev egypteren Uha ned sine erfaringer på en steintavle.

“Da jeg ble omskåret med 120 andre menn, slo ingen fra seg”, heter det i skildringen hans.

I løpet av oldtiden spredte ritualet seg østover langs middelhavskysten. Tradisjonen nådde Midtøsten, og siden den gang har jødiske gutter blitt omskåret åtte dager etter fødselen for å oppfylle den pakten som ble inngått mellom jødene og Gud. Den greske historikeren Herodot omtaler omskjæring på 400-tallet f.Kr.:

“Egypterne praktiserer omskjæring for renhetens skyld, de betrakter det som bedre å være ren enn pen.”

Utover egyptere bemerket Herodot at inngrepet foregikk hos fønikere, etiopiere og “Palestinas syrere”.

Omskjæring vakte forargelse

Da den makedonske kongen Aleksander den store marsjerte inn i Midtøsten i 332 f.Kr., fikk erobrerne et sjokk: I gresk kultur dyrket mennene sport uten en tråd på kroppen, så da Midtøstens idrettsutøvere møtte opp til f.eks. en brytekamp, vakte de omskårne penisene deres oppmerksomhet.

Grekerne oppfattet en omskåret penis som vulgær fordi den i deres øyne lignet en penis med reisning.

For å unngå pinlige situasjoner trakk noen omskårne menn og gutter den lille resten av forhud ut over penishodet. Med en snor kunne de binde hudfliken sammen over penishodet. Noen skal ha klart å strekke den lille resten av hud så mye at den kunne skjule at de var omskåret.

Hos grekerne var og ble omskjæring noe svineri, og på 200-tallet f.Kr. forbød den gresk-palestinske kongen Antiokos 4 ritualet. Alle som ikke adlød, skulle henrettes. Flere av Midtøstens folkeslag, deriblant jødene, holdt tradisjonen i live i hemmelighet – bl.a. var Jesus og disiplene hans omskåret.

“Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus”, heter det i Lukasevangeliet.

Apostelen Paulus var imidlertid sterkt i tvil om omskjæringens verdi, noe han ca. 50 e.Kr. gjorde klart i et brev til en kristen menighet i Galatia i dagens Tyrkia:

“For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret.”

Paulus hevdet at troen på Jesus var viktigere for å oppnå frelse enn å få fjernet forhuden. Uten kravet til omskjæring ble det også lettere for kristne misjonærer å vinne tilhengere blant grekere og romere. Og religionen ble snart så populær at keiser Theodosius i 380 e.Kr. gjorde kristendommen til statsreligion i Romerriket.

Myte: Jødene brukte kristent blod

Med utbredelsen av islam på 600-tallet e.Kr. ble fjerning av forhuden et ritual for millioner av muslimer. På under hundre år nådde den nye religionen utover Midtøsten til Iran, Egypt og Nord-Afrika. Åpenbaringene som profeten Muhammed mottok fra Allah, ble nedfelt i Koranen, muslimenes hellige bok.

Koranen nevner ikke omskjæring som et krav for muslimer, men det er nevnt i de nedskrevne fortellingene om Muhammeds liv som på arabisk kalles hadith. Der forkynner profeten at mennesket har fem naturlige måter å holde seg ren på:

“Omskjæring, barbering av kjønnshårene, trimming av barten, klipping av negler og fjerning av hår i armhulene.”

Ifølge noen muslimske tradisjoner ble Muhammed født perfekt – dvs. omskåret. Da muslimske hærer invaderte Spania på 700-tallet e.Kr., fulgte tradisjonen med. Ifølge den spanske presten Eulogius tvang muslimene de lokale kristne til å la seg omskjære.

Blant kristne ble omskjæring betraktet som ødeleggelse av Guds verk, og mange i middelalderens Europa så derfor skjevt på sine jødiske naboer. Mistanken fikk næring av vandrehistorier som ble trykket og spredt.

For eksempel viser "Nürnberg-krøniken" fra 1493 et tresnitt der jødene omskjærer en to år gammel kristen gutt og så lar ham blø i hjel. Forfatteren av verket, den tyske legen og historikeren Hartmann Schedel, mente at jøder brukte kristent gutteblod i påskeritualet sitt.

Da hele Spania igjen ble samlet under kristne herskere i 1492, ble de jødiske innbyggerne i landet utvist.

Av frykt for ytterligere forfølgelse utførte flere av Europas jøder omskjæring av guttebarn i foreldrenes hjem i stedet for offentlig i synagogen. Ritualet overlevde i århundrer inntil sekulariserte jøder på 1800-tallet begynte å kritisere praksisen, som de anså for foreldet.

Omskjæring endte med tuberkulose

Blant kritikerne var en gruppe tyske jøder i Frankfurt. I 1842 sendte gruppen “Selskapet av reformvenner” ut en erklæring om at de ville “utrydde antikverte skikker”, inkludert alt som “har fornedret og vanæret religionen i tenkende menneskers øyne”.

Argumentene mot omskjæring ble flere opp gjennom 1800-tallet, i takt med at lærde fikk øynene opp for bakterienes betydning. Mannen som utfører en jødisk omskjæring – en mohel på hebraisk – kunne overføre sykdommer i forbindelse med inngrepet.

Etter tradisjonen skal en mohel suge såret rent for blod med munnen etter omskjæringen. Hvis en mohel hadde syfilis eller tuberkulose, kunne sykdommen overføres til det omskårne barnet via bakteriene i munnen hans.

Dessuten var kniven og forbindingen som han viklet om den omskårne penisen, ofte skitne og kunne gi betennelse i såret – og noen ganger blødde barnet i hjel hvis kniven traff en større blodåre. I 1837 meldte en lege i Wien at en gruppe spedbarn, som alle var omskåret av samme mohel, hadde avgått ved døden.

Omvendt ble andre leger på den tiden, også blant de kristne, interessert i omskjæring. Inngrepet gjorde penis renere, men også mindre følsom, noe som dempet lysten til å onanere. Å tilfredsstille seg selv ble den gang ansett som en årsak til syfilis, evnesvakhet og sinnssykdom.

Leger mente også at omskjæring kurerte barn mot å tisse i sengen, og i 1865 hevdet den engelske barnelegen Nathaniel Heckford å ha helbredet epilepsi hos sine yngste pasienter ved å fjerne forhuden. Fem år senere, i 1870, utførte en ledende amerikansk kirurg, Lewis Sayre, en omskjæring på en fem år gammel gutt, hvorpå guttens lammelser forsvant.

“Han var i stand til å gå med utstrakte lemmer. Omskjæring beroliget ganske enkelt nervesystemet hans”, skrev Lewis Sayre begeistret til den amerikanske legeforeningen.

Beretningene var uten legefaglige bevis, men gjorde omskjæringen populær i USA. Fra 1880-tallet hevdet landets leger til og med at omskjæring ikke var mer av en operasjon enn det å bli vaksinert, og at inngrepet var så beskjedent at det lett kunne utføres på spedbarn uten kloroform eller opium som bedøvelsesmiddel.

Fordelene ved omskjæring var uten bevis

På 1900-tallet økte den vestlige motstanden mot omskjæring i takt med at legestanden ikke fant vitenskapelige bevis for at f.eks. onani utløste sinnssykdom. I 1949 skrev den skotske barnelegen Douglas Gairdner i artikkelen “Forhudens skjebne” at farene ved inngrepet – f.eks. betennelse – var større enn fordelene.

Fra 1930 til 1975 falt antallet omskårne briter fra 35 til 20 pst. På 1970-tallet kom helsemyndigheter i Vest-Europa, Australia og Canada med kunngjøringer mot å utføre omskjæring som en rutineoperasjon. Inngrepet er imidlertid fremdeles populært i USA, og i dag er nærmere 60 pst. av amerikanske guttebarn omskåret.