Medisin: Kunne kurere all verdens lidelser
Vitenskapsmannen og forfatteren Plinius den eldre skrev i 70 e.Kr. om pepper: «Dens eneste attråverdige kvalitet er en spesiell skarphet, og likevel er det for dennes skyld at vi importerer den helt fra India!» Pepper var også ettertraktet som medisin, fordi den ble ansett for å være et vidundermiddel som kunne kurere alt fra hoste til slangebitt.
Gull: Det var penger i pepper
I middelalderen var pepper mer verdifullt enn gull, og kunne til og med brukes som betalingsmiddel. Kongelige satte tjenere til å vokte pepperen sin dag og natt, og de rike gjemte den i klærne. Pepperens opprinnelse var en lukrativ hemmelighet blant de arabiske kjøpmennene europeerne kjøpte krydderet av.
Mysterium: Røverhistorier om pepper
Før europeerne fant pepper, var krydderet omgitt av en viss mystikk. På 1400-tallet mente folk at pepper kom fra Paradis. Engelskmannen Bartholomew skrev i et leksikon at pepper vokste på trær i skoger bevoktet av slanger. For å få tak i pepperen måtte de innfødte sette fyr på treet, slik at slangene flyktet. Derfor var pepperen svart.
Misforståelse: Pepperbom for Columbus
Da Columbus i 1492 dro ut for å finne sjøveien til India og landets rikdom av krydder, havnet han i stedet i Amerika. Columbus hadde pepperkorn med seg i lommen for å vise dem til folk i håp om at de ville lede ham til pepperplanter. Men forgjeves.
I stedet måtte Columbus nøye seg med å ha med chiliplanten hjem. Den ble først bare dyrket som en kuriositet i europeiske klosterhager, men munkene oppdaget snart at chili kunne brukes som erstatning for den dyre, svarte pepperen.
Oppdagelse: Pepperjakt tegnet verdenskartet
På slutten av 1400-tallet kaptes europeiske stormakter om å finne sjøveien til India og landets skattkammer av krydder. I 1498 nådde portugiseren Vasco da Gama landet ved å seile rundt Kapp det gode håp. Vasco da Gama fylte lasten med pepper, og dermed var arabernes innbringende monopol brutt.
Slaveri: Pepper kostet lokalbefolkningen dyrt
Da europeerne omsider fikk adgang til «det svarte gullet», utviste de ikke akkurat takknemlighet. I 1818 skrev briten sir Stamford Raffles forferdet om sine landsmenns behandling av befolkningen på Sumatra: «Det er slaveri. Befolkningen er knekt, kvinner selger seg selv for brød, og barna er overlatt til seg selv i elendighet».