Slangen er et av historiens viktigste symboler

I nordisk mytologi er Midgardsormen guden Thors erkefiende. Når de en dag møtes og kjemper et avgjørende slag vil det utløse ragnarok – jorden vil gå under.

Flere indianerstammer i Nord-Amerika har myter om en stor slange med horn. Hos creek-indianerne er den ufarlig, og hornene har helbredende kraft. Men hos cherokeefolket er slangen dødbringende – selv dens ånde er giftig.

Latin- og Sør-Amerikas indianere tilba en fjærkledd slange, Quetzalcoatl. Slangen er symbol på den hvite skaperguden og hos aztekerne beskytter av prestestanden.

Et gammelt kinesisk ordtak sier at i et hus med en slange vil familien aldri sulte. Slangen er et av dyrene i den kinesiske dyrekretsen, og her er den tegn på suksess og kløkt.

I den jødiske tradisjonen er slangen en frister som lokker mennesket til å sette seg opp mot Gud. Slangen er derfor i jødisk og senere kristen symbolikk tegn på noe ondt.

Ordet naga er sanskrit for både slange og gud, og i den hinduistiske mytologien er slanger symbol på død og gjenfødsel – fordi slanger skifter ham. Guden Shiva vises ofte beskyttet av en femhodet slange, og slanger er også symbol på frihet fordi de er umulige å temme.

I oldtidens Hellas mente man at slanger kunne helbrede. Asklepios var grekernes legegud, og ifølge myten så han en slan­ge hente hel­bre­den­de urter til en annen, såret slange. Asklepios' stav omslynget av en slange er også i dag symbol på legevitenskapen.

Flere steder i Afrika tilbes pytonslanger. Slangene antas å beskytte mot alt ondt, og noen steder oppfattes de som inkarnasjonen av avdøde forfedre.

I de opprinnelige australiernes mytologi er regnbueslangen symbol på vannet som renner gjennom landskapet, på regn, på fruktbarhet og på liv. Det var også regnbueslangen som engang skapte landskapet ved å skubbe opp fjellene og lage huler etter hvert som den snodde den store kroppen sin framover.