Slik ble hunden menneskets beste venn
Schæfer, golden retriever, dobermann. Mange av de mest populære hunderasene har ikke oppstått naturlig. I stedet har de fått en hjelpende hånd. Intensivt avlsarbeid har gjennom tidene resultert i hunderaser med helt spesielle egenskaper.
Schæferen skulle være til nytte, mente skaperen, Max von Stephanitz (midten).
Alaskan Husky - Gullgraverens beste venn
I 1880 ble Alaska en magnet på lykkejegere som drømte om det store gullfunnet. Hundesleder var et uunnværlig transportmiddel, og gullgraverne hadde med seg mange forskjellige hunderaser som trekkdyr.
Derfor ble hundesledeløp snart et populært tidsfordriv. Og etter hvert ble premiene en inntekt i seg selv for de dyktigste hundeførerne.
Sledeløpene krevde hunder som kunne holde farten over distanser på mer enn tusen kilometer. En av de beste førerne, Alec “Scotty” Allan, bestemte seg for å utvikle en rase som kunne vinne de harde løpene – hver gang.
Han fikk krysset siberian husky med blant annet greyhound og irsk setter. Det ferdige resultatet fikk navnet alaskan husky, en rase som utkonkurrerte alle andre i løpet av få år.
Schæfer - ikke bare til hygge
Under en øvelse så offiseren Max von Stephanitz en grå, ulvelignende gjeterhund i arbeid. Han ble så imponert over hundens lydighet og effektivitet at han i 1899 bestemte seg for å kjøpe et eksemplar slik at han kunne skape den perfekte arbeidshunden. Horand von Grafrath, som den ble døpt, er stamfar til alle schæferhunder.
Dobermann - Futens livvakt
Som skatteoppkrever i Tyskland på 1800-tallet var det sjelden at Karl Friedrich Louis Dobermann var en velkommen gjest. Faktisk ble han ofte utsatt for trusler og skjønte raskt at han kunne trenge beskyttelse.
Til Dobermanns hell hadde han en bijobb som hundefanger. Dermed begynte han å krysse de hundene han fikk fatt i. Målet var å skape en hund som var stor, intelligent, lojal og kunne brukes som livvakt.
Avlsarbeidet til Dobermann var temmelig tilfeldig og avhang av hvilke gatekryss han patruljerte. Ettersom han ikke førte noen notater over avlsarbeidet, er det usikkert akkurat hvilke raser som inngikk i arbeidet.
Trolig er hunden et produkt av både rottweiler, grand danois og flere terrier-raser. Da Dobermann døde, overtok andre finpussingen av avlsarbeidet hans, og det endelige resultatet ble oppkalt etter ham. Dobermann er i dag en av de mest populære – og fryktede – vakthundene.
Golden Retriever - vannhund på fuglejakt
Golden retrieveren er en av verdens mest populære hunderaser, ikke minst fordi den er lett å trene og har et mildt temperament. Det gjør den til en ideell familiehund.
Da den britiske rikmannen Dudley Coutts Marjoribanks skapte hunden i 1860-årene, var det imidlertid ikke familiehygge, men jakt som var drivkraften hans. Særlig ønsket han seg en hund som med glede ville kaste seg ut etter fugler som var blitt skutt og landet i vann. Den skulle altså være en god svømmer.
Under et besøk i Brighton ble Marjoribanks så imponert av en hundetrupp som opptrådte, at han like gjerne kjøpte en av hundene. På sitt gods i Skottland parret han den oppvakte hunden med en nå utdødd rase – den vannelskende tweed spaniel.
De fire valpene som kom ut av denne krysningen, blandet han med blant annet blodhunder og irske settere. Gjennom årevis med tålmodig utvelgelse og bevisst innavl nådde sir Marjoribanks omsider frem til sitt mål: den intelligente hunderasen som i 1920 fikk det offisielle navnet golden retriever – “den gylne henteren”.
Yorkshireterrier - drapsmaskin ble selskapshund
På midten av 1800-tallet flyttet bønder fra hele Storbritannia til Yorkshire for å skaffe seg arbeid ved byens fabrikker. Med seg hadde de mange ulike terrier-raser som de hadde brukt som rottejegere på landet.
Disse hundene parret seg på kryss og tvers, og det var særlig én ved navn Huddersfield Ben om viste seg som en førsteklasses rottedreper. I løpet av sitt bare seks år lange liv rakk Ben å bli far til så mange valper at han regelrett grunnla en hunderase: yorkshireterrieren. I dag har hunden en helt annen status – som yndig selskapshund, ofte pyntet med sløyfe.
Pitbullterrier - Selskapshund ble drapsmaskin
Hundekamper var en populær, om enn ulovlig, publikumssport i 1800-tallets Storbritannia, og hundeoppdrettere utviklet mange forskjellige raser av kamphunder. Men en av våre dagers mest omdiskuterte kamphunder, pitbull-terrieren, var ikke en av dem.
Det var iren James Hinks som utviklet pitbullterrieren i 1860-årene. Selv om han brukte kamphunder som grunnlag for utviklings-arbeidet sitt, var det utseendet som var målet: Han ville skape en kritthvit hunderase som ville falle i smak hos overklassen og fungere som et slags motetilbehør for de velstående. De tidlige pitbullene var dessuten mindre enn de man ser i dag.