Hvert år på 1800-tallet opplevde hvalfangerne på sørkysten av Australia et unikt fenomen. Når bardehvalene valfartet til havet utenfor hvalfangerbyen Eden fra mai til september på jakt etter mat, dukket det opp en ca. syv meter lang spekkhogger i bukta.
Innbyggerne døpte spekkhoggeren «Gamle Tom», og de betraktet ham som en slags forretningspartner. Med halen pisket det seks tonn tunge dyret i vannet for å kalle på byens fangstmenn når det var hval i farvannet utenfor byen.
Spekkhoggeren Gamle Tom drev bardehvaler tett innpå hvalfangernes båter slik at mennene kunne harpunere dem. Samarbeidet varte i tre generasjoner.
Fangstmenn og rovdyr delte byttet
Fra 1860-tallet til 1930 sørget Gamle Tom og spekkhoggerflokken hans for å drive bardehvaler inn i bukta ved Eden. Så stevnet byens fangstmenn ut i robåter for å harpunere de innestengte hvalene – av frykt for spekkhoggerne turte ikke bardehvalene å forlate bukta.
Etter at fangstmennene hadde drept hvalene, fikk spekkhoggerne lov til å spise hvalenes tunger, lepper og kjønnsorganer – deler som rovdyrene foretrakk, men som fangstmennene ikke trengte. Spekkhoggerne etterlot resten av likene til fangstmennene, som dro de døde hvalene på land. På den tiden ble bardehvalens spekk og barder brukt til å lage henholdsvis lampeolje og korsetter av.
Knuste tenner betydde sultedød
Samarbeidet varte i tre generasjoner, inntil en uerfaren fangstmann nektet å overlevere en død hval til Gamle Tom i 1930. Fangstmannen slo flere ganger mot spekkhoggeren med harpunen sin til Gamle Tom ga opp og forsvant.
Like etter skyllet liket av Gamle Tom opp på stranden.
Skamfull over å ha forårsaket Gamle Toms død betalte hvalfangeren John Logan for å få spekkhoggerens skjelett renset og stilt ut på Eden Killer Whale Museum.
Flere av spekkhoggerens tenner hadde blitt ødelagt under kampen med den tankeløse fangstmannen, og skadene hadde ført til sårt, betent tannkjøtt. Sannsynligvis hadde Gamle Tom sultet i hjel.
Etter Gamle Toms endelikt forsvant flokken med spekkhoggere. Ifølge en teori ble de utryddet av andre hvalfangere for å hindre at rovdyrene gjorde et innhugg i bestanden av bardehval.