I 1920-årene ble kvinners røyking koblet til sex.

© Bridgeman
Samfunn - Hverdagsliv

Tobakkrøyking var kilden til et sunt liv

Da tobakken kom til Europa på 1500-tallet, ble den brukt som medisin, og helt frem til 1950-årene reklamerte leger for sigaretter. Tobakksindustrien klarte å få folk til å assosiere røyking med frisk luft, fysisk utfoldelse og frihet. Bare “helsefanatikere” protesterte.

Tobakk var medisin mot svake lunger

Indianerne i Sør- og Nord-Amerika dyrket tobakk som en hellig plante og brukte den som legemiddel. I Nord-Amerika røykte man tobakk i pipe som offer til åndene.

På begynnelsen av 1500-tallet brakte europeiske oppdagelsesreisende tobakken med hjem. En del sjømenn hadde overtatt indianernes vane med å røyke eller tygge tobakk, men det ble sett på som ugudelig.

I stedet ble tobakk lansert som vidundermedisin, og leger foreskrev tobakk mot en hel rekke sykdommer. Salver av tobakk ble smurt på åpne sår og byller.

Tobakksrøyking ble foreskrevet mot slim i hjerte, hode, lever og blære, mot svake lunger og kronisk hoste, øresus, fedme og skjelving på hendene. Det ble til og med gitt tobakksklystér mot tarmsykdommer.

Underklassen blåste penger inn i statskassen

På 1600-tallet ble piperøyking utbredt blant sjømenn og eventyrere som besøkte Nord- og Sør-Amerika, og spredte seg til ansatte i hæren og marinen. Frem mot 1700-tallet ble sigar- og piperøyking svært utbredt blant menn i de lavere klassene.

Røyking var bare for menn, og overgangen fra gutt til mann ble ofte markert ved at en ung sjøkadett eller håndverkssvenn ble tilbudt tobakk. Auraen av løssluppen mandighet økte røykingens tiltrekningskraft. Menn gikk på kro for å drikke sprit, spille og røyke.

I finere kretser ble røyking derimot ofte betraktet som syndig og uestetisk. Flere konger la ned forbud mot tobakken, som de mistenkte for å være helseskadelig.

Forbudet ble imidlertid opphevet da monarkene kom på å legge avgifter på tobakk – og dermed innkasserte enorme inntekter til statskassen.

Kvinnefrigjøringen ­krevde en røyk

På 1600- og 1700-tallet var det vanlig at fine damer snuste tobakk. Vanen spredde seg til de brede samfunnslag, mens det var uhørt at kvinner røykte offentlig.

I løpet av 1800-tallet ble tobakksrøyking et frihetssymbol for intellektuelle og bedrestilte kvinner, såkalte blåstrømper, som kjempet for kvinners rett til utdanning. De røykte demonstrativt sigar og pipe på offentlige steder.

Tendensen spredte seg til andre kvinner som ville vise sin selvstendighet, og mange røykte sigaretter. Fra like før år 1900 kunne sigarettene kjøpes i pakker.

Snart ble kvinners “forbudte” nytelse av tobakk assosiert med et annet tabu – sex. Røyking åpnet for flørt og kontakt og ble oppfattet som uttrykk for et syndig liv. Men i 1928 ble sigaretten tatt til nåde – som slankemiddel.

Firmaet Lucky Strike markedsførte sigaretter for kvinner med slagordet “Reach for a Lucky instead of a sweet”, og firmaets markedsandel steg fra seks til 30 %.

I 1978 ble nye, slanke siga­retter for karrierekvinner lansert: “You've come a long way, baby”, oppmuntrer teksten.

© Tobaccodocuments.org

Ekte patrioter røykte sigaretter

I 1909 hadde ti amerikanske stater forbud mot sigaretter, og 26 stater forbød salg av tobakk til mindreårige. Men det endret seg med første verdenskrig. På begge sider av fronten ble tobakk soldatenes eneste luksus, og like viktig som mat.

Da de storrøykende soldatene kom hjem i 1918, ble sigaretter regnet som symbol på tapperhet og frihet, mens tobakksmotstandere var upatriotiske helsefanatikere.

I 1954 ble en ny filtersigarett lansert med en ny type kampanje. Nå kunne moderne kontorfunksjonærer speile seg i “Marlboro Man” med USAs ville Vesten som bakgrunn.

Salget av Marlboro steg med 10 prosent i året, og i 1972 var merket verdens mest solgte sigarett.

Under første verdenskrig var en røykende mann patriot. I 1950-årene var han cowboy.

© Granger Collection

Flere leger røyker Camel

På begynnelsen av 1900-tallet advarte mange leger mot de skadelige virkningene av røyking, men de ble overhørt eller latterliggjort.

Flere sigarettfabrikanter påsto til og med i re­klamen at de kunne kurere røykehosten som folk hadde fått av konkurrentens merke.

I 1954 viste en stor amerikansk under­søkelse at 70 prosent av landets leger røykte – de fleste Camel.

Det ble utnyttet i en storstilt reklamekampanje. Med troverdige leger i hvite frakker som blikkfang slo Camel-fabrikanten fast at “flere leger røyker Camel enn noen annen sigarett”.

Les også:

Hverdagsliv

Giftig og straffbart: Intet kunne stoppe pudder og parfyme

9 minutter
Hverdagsliv

Møt dødens budbringer og kroppens frelser

2 minutter
Lucky Strike-reklame
Hverdagsliv

Sigarettreklamer: Leger oppfordret til røyking

7 minutter
Mest populære

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!