Britene skjøt fem amerikanere i en konflikt om en ubetalt parykkregning.

Topp 5: Historiens mest meningsløse opptøyer

Her følger opptøyene som redaksjonen mener er historiens mest meningsløse. Enig i prioriteringen? Delta i avstemmingen.

7. august 2013

Avgi stemme på vår avstemmingsside.


5. Parykk: Regning utløste blodig oppstand (1770)

Da en britisk løytnant i Boston i 1770 ble beskyldt for å løpe fra regningen for parykken han hadde bestilt, tok regimentet det som en fornærmelse. En soldat slo til parykkmakerens lærling, og det førte til blodige sammenstøt mellom amerikanere og briter. Fem amerikanere ble drept i den såkalte Boston-massakren.

PLUSS Massakren førte til USAs uavhengighet.
MINUS Parykkregningen var bare en katalysator for eksisterende spenninger.

Se nummer 4 på listen på neste side.

Nr. 4. Teaterbilletter: Prisøkning fikk publikum opp av stolene

I to måneder protesterte de misfornøyde teatergjengerne høylytt under forestillingene.

Teater var en folkeforlystelse for Londons borgere på begynnelsen av 1800-tallet. Derfor vakte det raseri da det populære teateret Covent Garden i 1809 økte prisene. Billettene ble så dyre at vanlige folk ikke hadde råd.

I to måneder saboterte misfornøyde teatergjengere Covent Gardens forestillinger med høylytte protester, og til slutt måtte ledelsen bøye seg og senke billettprisen.

PLUSS Demonstrantene fikk oppfylt sine krave.
MINUS Urolighetene hadde et humoristisk preg, og var ikke spesielt voldsomme.

Se nummer 3 på listen på neste side.

Nr. 3. Bukseskjørt: Pariserne rev klærne av dristig kledte kvinner

Kvinner som dristet seg utendørs i den nye mannhaftige moten, risikerte å bli overfalt.

Da parisiske moteskapere lanserte bukseskjørtet i 1911, ble det møtt med vantro i byens fine salonger. Enda verre gikk det da modige kvinner vågde seg ut på åpen gate i den mannhaftige påkledningen.

På Place de l’Opera ble de mote­riktige damene møtt av en høylytt mobb som dro dem i håret og øde­la klærne deres, helt til politiet grep inn. Det gikk ikke bedre da moten nådde Wien. Også her utviklet det seg til veritable gateopptøyer, flere ganger med full stans i trafikken som følge.

PLUSS Motstanden mot den nye moten blusset opp i flere europeiske land.
MINUS Protestene førte ikke til noe, og moten ble siden akseptert.

Se nummer 2 på listen på neste side.

Nr. 2. Veddeløp: Pøbler raserte Konstantinopel

Hesteveddeløp brakte sinnene i kok, og kostet nesten keiseren makten.

Hesteveddeløp hadde alltid samlet tusenvis av tilskuere i Romerriket. I den østromerske hovedstaden Konstantinopel fikk hvert veddeløpslag navn etter uniformsfargen. De blå og de grønne var byens ledende lag, og blant de blås tilhengere var keiser Justinian. 13. januar 532 overvar han det tradisjonelle veddeløpet fra sin losje i palasset, som lå like ved siden av veddeløpsbanen.

Det gikk imidlertid snart opp for ham at tilskuernes opphisselse ikke bare gjaldt veddeløp. I raseri over to fengslede veddeløpsfans gikk de til angrep på palasset. De neste dagene ble titusenvis av mennesker drept, og halvparten av byen ødelagt. Justinian beholdt imidlertid makten ved å spille de to fanskarene ut mot hverandre..

PLUSS Med sine enorme ødeleggelser og titusener av døde hører opptøyene til de verste noensinne.
MINUS Oppstanden var en del av en generell misnøye med keiseren, og skyldtes nok ikke bare veddeløp.

Se nummer 1 på listen på neste side.

Nr. 1. Stråhatter: Hattelek ble blodig alvor

Alle menn i New York bar stråhatt om som­meren. Vennskapelig hattetyveri utviklet seg i 1922 til opptøyer.

Den 13. september 1922 hadde havnearbeiderne i New York det som alltid travelt med å laste og losse skipene som anløp kaiene langs Lower Manhattan. Som de fleste menn i byen bar de stråhatt, men plutselig kjente flere av mennene at hattene deres ble revet av dem. Bak guttestrekene sto en gjeng fra fattigstrøket Mulberry Bend like i nærheten.

Havnearbeiderne ville ikke finne seg i hattetyveriet og ga guttene juling. Det ble starten på et av de særeste gate­opptøyene i historien. Bak konflikten lå noen uskrevne regler. I 1920-årene var stråhatt standard hodeplagg for menn om sommeren. I New York og mange andre amerikanske delstater var det en uskreven regel at den lette hatten ble lagt på hyllen senest 15. september, som ble regnet som årets siste sommerdag.

Den som gikk med stråhatt etter denne dagen, gjorde seg til latter, og det var allment akseptert at venner og gode kolleger av mannen kunne stjele hatten fra ham og trampe på den som «straff». Men disse gateguttene hadde gått langt over grensen for det som kunne kalles uskyldig fleiping, forklarte avisen Pittsburg Press: "Det er én ting at børs­meglere ødelegger hverandres hatter, for slikt kan gå an mellom venner. Men ingen mann liker at en person han ennå ikke er introdusert for, river hatten av hodet på ham".

Det gjorde ikke saken bedre at guttene hadde tatt moroa på forskudd ved å stjele stråhatter allerede 13. september. De hatteløse mennene hadde altså flere gode grunner til å sette seg til motverge, og neste dag utviklet spøken seg til regulært masse­slagsmål i New Yorks gater. "Hundrevis av gutter terroriserer hele nabolag", skrev New York Times, som kunne fortelle at opptøyene 14. september hadde spredt seg fra Lower Manhattan til det pene Upper West Side.

Anmeldelser av hattetyveri strømmet inn hos politiet, men etterforskningen gikk det heller dårlig med. Etter 16. september stilnet opp­tøyene imidlertid av, men de neste årene blusset stråhattyveriene opp igjen med jevne mellomrom.

PLUSS Stråhattopptøyene forekom i flere amerikanske stater, særlig New York, New Jersey og Pennsylvania.
MINUS Stråhattoverfallene gikk over av seg selv, etter hvert som hattemote ble et mindre viktig spørsmål.

Kanskje du er interessert i