Da Mary Ann Webster kom til verden i London i 1874, var det ikke noe unormalt med den lille jenta. Som ung utdannet hun seg til sykepleier, og på den tiden syntes mange menn hun var ganske pen. I 1902 giftet hun seg med en bonde fra Kent og tok etternavnet hans, Bevan.
Paret fikk fire barn sammen før ektemannen plutselig døde i 1914. Samtidig fikk Mrs. Bevan diagnosen akromegali – en hormonell lidelse som får kroppen til å produsere store mengder veksthormon. Sykdommen gjør at hendene, føttene og knoklene i ansiktet vokser uhemmet.
Enkens ansikt ble lengre og grovere, men hun opplevde sjelden å få noen medlidenhet. Hån og mobbing var mer vanlig. Som en gårdeier sa det:
«Den eneste nytten man kan ha av Mrs. Bevan, er som deltaker i en stygghetskonkurranse!»
Enken hadde vanskelig for å forsørge barna sine, så da en slik konkurranse ble utlyst, tok hun gårdeieren på ordet.
1800-tallets store mani, freakshows, var fortsatt populære langt inn på 1900-tallet.
Til tross for at 249 andre deltok, vant Mary Ann Bevan, og nå øynet hun muligheten til å brødfø familien og betale for barnas skolegang.
Millionene rullet inn
Legene sa at sykdommen ville gjøre henne styggere med tiden, og med den forsikringen søkte Mrs. Bevan jobb på noen av tidens største attraksjoner: Freakshows. «Dreamland Circus Sideshow» på Coney Island hentet henne over til New York, der hun opptrådte sammen med dverger, skjeggete damer og mange andre som fikk det betalende publikum til å grøsse.
Det var ingen dans på roser å la seg bli utstilt og finne seg i publikums hån, men Mary Ann Bevan holdt ut for barnas skyld.
På få år tjente hun det som i dag ville tilsvare nesten tolv millioner kroner. Hun fant også kjærligheten igjen og ble gift med en dyrepasser.