Verdens første dameblad ga kvinner mer fritid

“Jeg mener ikke å gjøre narr av deg, men om du visste hvor fjollete det høres ut i en kvinnes ører, så ville du le du også.” Redaktør og forlegger Cyrus Curtis så alvorlig på sin kone, Louisa. Han respekterte henne, og hvis hun mente at den nye kvinnespalten hans ikke var god, var det nok noe i det.

Spalten hadde oppstått litt tilfeldig, fordi han manglet stoff til et par tomme spalter i bladet. Han hadde derfor samlet nyheter som kunne interessere kvinner, men hadde åpenbart bommet totalt.

Cyrus Curtis brukte sjelden lang tid på å ta en avgjørelse, og Louisa – som så langt hadde stått for administrasjonen av parets ukeavis “Tribune and Farmer” – fikk fra da av i oppgave å redigere en kvinnespalte. Det viste seg å være den beste forretningsmessige beslutningen Cyrus Curtis noen gang hadde tatt.

Kvinneblad ble verdens største

I bladet brukte Louisa pikenavnet Knapp, og hun ble snart en høyt respektert redaktør. Kvinnespalten “Women and Home” vokste på få måneder til en hel side – en fjerdedel av avisen – og allerede året etter begynte det å komme ut som selvstendig månedsblad under navnet “Ladies’ Home Journal and Practical Housekeeper”. De siste tre ordene ble sløyfet i 1886.

Leserne satte pris på at bladet ble redigert av en kvinne og nesten utelukkende hadde kvinnelige skribenter. Det redaksjonelle innholdet besto av noveller, matoppskrifter, portretter av berømte kvinner samt artikler om husholdning og barneoppdragelse. Dette var temaer som preget middelklassekvinners hverdag.

Bladet var moderat tilhenger av kvinnesaken, akkurat som Louisa Knapp selv, som la vekt på også å gi plass til artikler om kvinners rolle i samfunnet. Bladet trykte jevnlig artikler som forsvarte kvinners rett til utdannelse og til å tjene egne penger, også etter at de var gift.

Kvinnens viktigste plikt var etter Louisa Knapps mening å passe hjem og barn, men oppgaven kunne gjerne kombineres med lønnet arbeid. I et avis-portrett beskrev hun seg selv som en “meget hjemmekjær kvinne”.

Hun fortalte at hun redigerte bladet fra hjemmekontoret sitt og sjelden brukte mer enn et par timer om dagen på det. Uten tvil en underdrivelse. Men nødvendig, dersom leserne ikke skulle oppfatte henne som en elendig mor og hustru.

“Ladies’ Home Journal” var også god forretning. I 1886 ble hvert nummer trykt i 400 000 eksemplarer, noe som gjorde det til det største bladet i verden.

Annonsørene var begeistret for et blad hvor de kunne nå så mange lesere med reklame for tidens nye oppfinnelser og forbruksvarer.