Vi har brukt sexleketøy siden steinalderen

I 2005 gjorde arkeologer et funn som fikk dem til å sperre opp øynene. Et 28 000 år gammelt askelag skjulte en rekke steinfragmenter som senere ble satt sammen til det som kan se ut som historiens tidligste sexleketøy – en dildo.

Sexleketøyet, som ble gravd ut i en hule nær den sørtyske byen Schelklingen, var med forskernes egne ord «eksepsjonelt glattpolert», og utgravningsleder Nicholas Conard luftet selv teorien om at han holdt et forhistorisk sexleketøy i hånden.

Hohle Fels-dildoen, som er oppkalt etter hulen der den ble funnet, er 12 cm lang og laget av stein. Selv om den i dag er kjent som historiens eldste dildo, mener arkeologer at den ellers kan ha vært brukt til å forme flint fint med. Ved å slå forsiktig på flinten med et polert redskap kunne forhistoriske mennesker forme den allsidige bergarten langt finere enn med den vanlige metoden med å slå ubearbeidede steiner ned på flinten.

I dag vet historikerne at det greske oldtidssamfunnet var ganske frisinnet. Den kunnskapen har de tilegnet seg fra funn av erotiske statuer, fresker og ikke minst de hundrevis av greske skuespill og skrifter som uttrykkelig nevner alt fra regler for homoseksualitet og incest til gode tips for f.eks. oralsex og beskyttelse mot graviditet.

Den greske filosofen Aristoteles forklarer bl.a. i sine tekster om «dyrenes historie» hvordan «graviditet kan unngås dersom alle delene er smurt» med olivenolje. Nettopp olivenolje var et universalmiddel for grekerne, som også brukte den lett tilgjengelige oljen som glidemiddel.

I skuespillet Lysistrata beskriver forfatteren hvordan den kvinnelige hovedpersonen låner en dildo av venninnen og smører den inn med olivenolje. Fra andre tekster vet vi at oljen også ble brukt som glidemiddel når menn hadde sex med yngre gutter – en utbredt norm i antikkens Hellas.

Den romerske historikeren Plinius den eldre var blant de første som foreslo en slags potenshjelp. Den driftige dikteren beskrev oldtidens viagra, som tilsynelatende besto av «den høyre delen av en gribbs lunger ... som virker effektivt som et stimulerende middel på menn».

Kvinner skulle derimot bruke flaggermusblod dryppet på et ullklede som ble lagt under kvinnens hode under samleiet. Det spesielle ritualet økte tilsynelatende kvinnens lyst massivt og førte til sann fryd på soverommet.

Hvis de to stimulansene mot Plinius’ forventning ikke hjalp, anbefalte historikeren å prøve amuletter eller magiske steiner.

I det hele tatt dominerte frisinnet i det gamle Roma, og arkeologene har bl.a. funnet fresker som viser veien til det lokale bordellet. Under utgravninger har de også kommet over illustrasjoner som muligens har fungert som en slags tidlig pornografi med eksplisitte malerier av sexscener mellom både menn og kvinner og kjønnene imellom.

I nesten 1000 år gamle kinesiske tekster fra Jin-dynastiet kan historikere lese hvordan adelsmenn brukte det elastiske øyelokket fra en geit som penisring. Sexleketøyet, som fortsatt hadde øyevippene på, ble «bundet om mannens penis» før sex. Ifølge tekstene fremmet de stive øyevippene på utsiden av penisringen «kvinnens nytelse under samleiet».

Godt bevarte penisringer av jade og rav fra det senere Ming-dynastiet vitner om at sexleketøyet ble utbredt og forbedret i løpet av de neste 300 årene. Blant annet hadde de rikeste kineserne spesiallagde penisringer med spesielle små mønstre på utsiden som skulle bidra til å sikre kvinnen orgasme.

Ming-keiserne eksperimenterte også med andre sexleketøy som kunne sikre dem større nytelse. Foruten penisringer hadde herskerne «en spesiell fugl» som en pålitelig ansatt melket for sæd. Sæden ble plassert i en liten gullkule, og Ifølge ryktene ble kulen – hvis størrelse er ukjent – plassert i keiserens penis for å sikre større nytelse.

Før Johann Gutenberg oppfant trykkpressen rundt 1450, hadde munkene oppgaven med nidkjær kopiering av bøker. Derfor vet historikere i dag at erotiske tegninger og sexfantasier var utbredt selv blant kirkens frommeste mennesker.

De kyske mennene snek inn nakenhet og kjønnsorganer på sidene, noe man bl.a. kan se i det franske manuskriptet Roman de la Rose, der nakne menn opptrer på sidene og kvinner plukker tydelig tegnede penisfrukter fra trær og busker gjennom bokens sider.

Også i vitenskapelige verker, salmebøker og til og med vakre utgaver av Bibelen opptrådte peniser i overflod.

Historikerne kan bare gjette om hva hensikten var, men sannsynligvis har både kjedsomhet og muligheten til å gjøre et lite opprør mot den katolske kirkes kyskhetsregler spilt en rolle.

I 1869 fant den amerikanske legen George Taylor på ideen med å feste en dildo til en dampmaskin slik at den kunne produsere en snurrende vibrasjon.

Maskinen bråket noe enormt, men den ble raskt populær, spesielt i USA og i Viktoriatidens England. Her hadde legene lenge slitt med å finne en kur for «hysteriske kvinner», som måtte tildeles lusinger og få kaldt vann helt over seg for å dempe følelsesutbruddene.

Men George Taylors maskin viste seg perfekt til å «kurere kvinnene», for når den vibrerende dildoen ble brukt som sexleketøy til å massere kvinnens klitoris, viste det seg ifølge legen at kvinnenes sinn ble langt mildere. Og slik gikk det til at man fikk orgasmer på resept.

De vibrerende dildoene ble raskt umåtelig populære blant datidens kvinner. Ja, kvinnenes ektemenn likte dem også takket være den medisinske virkningen på et iltert temperament.

Allerede på 1600-tallet beskrev franske sjømenn sin gode venninne «dame de voyage», som mennene hadde med seg på de lange reisene på verdenshavene. Sexdukken laget av fylte sekker av forskjellige størrelser forestilte bare perifert en kvinnekropp, men var likevel nok til å hjelpe sjømenn som lengtet hjem.

Først 300 år senere – med oppfinnelsen av vulkanisert gummi – så den moderne sexdukken for alvor dagens lys. Første gang noe slikt omtales er av den tyske alkymisten René Schwaeblé, som besøkte en anonym «dr. P» i den franske hovedstaden Paris i 1904 og kjøpte seg en «oppblåsbar dukke for herrer med god smak».

Dr. P var kjent for å lage datidens mest naturtro sexdukker, som kunne bestilles med et selvvalgt utseende og lages slik at de lignet en «hvilken som helst person, levende eller død», alt etter kundens ønske.