En økonomisk boble oppstår når prisen på en vare – pga. spekulasjon – stiger så sterkt at den ikke lenger gjenspeiler varens reelle verdi.
Historiens første boble av dette slaget var den nederlandske tulipanmanien i 1630-årene.
Tulipanen kom til Europa på 1550-tallet og ble fort et statussymbol for de rike. Botanikerne kastet seg over den eksotiske blomsten og foredlet den til nye, fargerike varianter.
Da Nederland fikk et økonomisk oppsving på 1600-tallet, kunne også middelklassen kjøpe tulipaner og dermed steg både etterspørselen og prisen.
Tulipaner ble først kultivert i Persia på 900-tallet.
Tulipanen kom til Europa i 1554 da en tysk-romersk ambassadør sendte en samling løk fra Istanbul til Wien.
Derfra spredte blomsten seg til resten av Europa og kom til Nederland i 1590-årene.
Her tok den berømte botanikeren Carolus Clusius tulipanen til seg og foredlet den. Kort etter begynte den å øke i popularitet.
Men boblen nådde først faretruende høyder da kjøpmenn også begynte å drive handel med tulipanløk.
Nå kunne folk spekulere i fremtidig avkastning og handle med blomster som ennå ikke fantes. Løk av de mest ettertraktede variantene kunne koste like mye som et hus.
I 1637 var de fleste nederlendere involvert i tulipanhandelen. Da brast boblen.
Prisene hadde steget så mye at ingen hadde råd til å betale lenger. Og da de store investorene begynte å selge seg ut, falt prisene og slo bunnen ut av tulipanmarkedet.
Krakket sendte Nederlands økonomi ut i en depresjon, og regjeringen måtte oppnevne en kommisjon som skulle hjelpe investorene på fote og redde økonomien.
I 1720 steg prisen på en aksje fra ca. 125 til 1000 pund på et halvt år.
Aksjekrakk ga navn til boblen
En økonomisk kollaps fikk for første gang navnet “boble” da den såkalte South Sea Bubble brast i 1720.
Forut for kollapsen gikk en spekulasjonsbølge der et stort antall engelskmenn kjøpte aksjer i firmaet South Sea Company, som hadde enerett på å drive handel med Sør-Amerika.
Prisen på aksjene eksploderte, men da mange investorer forsøkte å selge aksjene sine, stupdykket prisen.
En av mange hvis store formuer gikk over styr var vitenskapsmannen Isaac Newton.
