Diplomati er på ingen måte en ny oppfinnelse. Allerede i oldtiden benyttet konger seg av diplomater som kunne føre forhandlinger på deres vegne. Et av de tidligste arkeologiske eksemplene på diplomatiske forbindelser er de såkalte Amarnabrevene – en samling leirtavler fra 1300-tallet f.Kr.
Tavlene inneholder rundt 300 brev mellom de egyptiske faraoene Akhenatens og Amenhoteps 3.s administrasjon og deres vasallkonger i Midtøsten. Blant dem er 58 brev fra den fønikiske kongen Rib-Hadda fra dagens Libanon, som insisterende prøver å overtale Akhenaten til å sende soldater som kan hjelpe ham med å forsvare seg mot nabokongene.
Egyptiske diplomater nedfelte historiens første kjente fredsavtale på leirtavler for omkring 3300 år siden.
Egypterne forhandlet frem den første fredsavtalen
I andre brev forhandler kong Tushratta fra dagens Syria med Akhenaten, som han prøver å få giftet med sin datter. Et avgjørende stridspunkt er størrelsen på medgiften som faraoen må gi.
"Måtte min bror sende meg mye gull. I min brors land er gull i overflod som støv. Måtte min bror ikke forårsake meg nød", skriver Tushratta.
De egyptiske diplomatene opplevde sin fremste bragd ca. 100 år senere, da de forhandlet frem historiens første fredsavtale. Det skjedde etter et stort slag mot hettittene i 1274 f.Kr.
I avtalen lover partene at de skal bilegge alt fiendskap og hjelpe hverandre mot andre fiender. Ifølge avtalen skal den kongen som bryter avtalen, bli straffet av gudene, som "skal ødelegge hans hus, hans land og hans undersåtter".