Beduinene er et nomadisk folk som – historisk sett – har levd som omvandrende hyrder i noen av de tørre og ugjestmilde områdene av Midtøsten.
Deres forfedre livnærte seg av jordbruk og dyrehold på steppene i dagens Syria så tidlig som 6000 f.Kr. Det var imidlertid ikke før det siste årtusen f.Kr. at beduinene begynte å samle seg i mer organiserte stammer og klaner.
Samtidig begynte beduinene å kreve inn skatter fra de mange handelskaravanene som passerte gjennom områdene deres. Til gjengjeld hjalp beduinene karavanene med å krysse ørkenen på en trygg måte.
Beduinene slo seg ned i alle ørkenene
I de følgende århundrene og årtusenene spredte beduinene – og deres store flokker av geiter og kameler – seg til praktisk talt alle ørkenområder i Midtøsten og Nord-Afrika. Områder der andre folkeslag ikke kunne overleve.
De hardføre beduinene var derimot mestere i å få mest mulig ut av ørkenens knappe ressurser, og noen ganger supplerte de de knappe ressursene med røvertokter mot karavaner eller andre beduinstammer.
Beduinene ble tvunget til faste rammer
Beduinenes nomadiske levesett var imidlertid en plage for herskerne i Midtøsten, som fant det vanskelig å kontrollere de omvandrende nomadene og kreve inn skatt fra dem.
På 1800-tallet innførte osmanene, som hersket over Midtøsten, derfor nye lover. Det nye regelverket førte til at andre etniske grupper ble deportert til ørkenområdene, og tvang samtidig mange av beduinene til å bosette seg på faste steder.
Deretter har stadig flere gitt opp det tradisjonelle livet, og siden 1950-tallet har de aller fleste beduiner bodd i Midtøstens storbyer. Her prøver beduinene i dag å holde forfedrenes tradisjoner i live gjennom bl.a. kulturfestivaler og campingturer i ørkenen.