Beduinene er et nomadisk folk som – historisk sett – har levd som omvandrende hyrder i noen av de tørre og ugjestmilde områdene av Midtøsten.
Deres forfedre livnærte seg av jordbruk og dyrehold på steppene i dagens Syria så tidlig som 6000 f.Kr. Det var imidlertid ikke før det siste årtusen f.Kr. at beduinene begynte å samle seg i mer organiserte stammer og klaner.
Samtidig begynte beduinene å kreve inn skatter fra de mange handelskaravanene som passerte gjennom områdene deres. Til gjengjeld hjalp beduinene karavanene med å krysse ørkenen på en trygg måte.
Beduinene slo seg ned i alle ørkenene
I de følgende århundrene og årtusenene spredte beduinene – og deres store flokker av geiter og kameler – seg til praktisk talt alle ørkenområder i Midtøsten og Nord-Afrika. Områder der andre folkeslag ikke kunne overleve.
De hardføre beduinene var derimot mestere i å få mest mulig ut av ørkenens knappe ressurser, og noen ganger supplerte de de knappe ressursene med røvertokter mot karavaner eller andre beduinstammer.
De fleste beduiner oppga sitt tradisjonelle levevis i løpet av 1800- og 1900-tallet.
Beduinene ble tvunget til faste rammer
Beduinenes nomadiske levesett var imidlertid en plage for herskerne i Midtøsten, som fant det vanskelig å kontrollere de omvandrende nomadene og kreve inn skatt fra dem.
På 1800-tallet innførte osmanene, som hersket over Midtøsten, derfor nye lover. Det nye regelverket førte til at andre etniske grupper ble deportert til ørkenområdene, og tvang samtidig mange av beduinene til å bosette seg på faste steder.
Deretter har stadig flere gitt opp det tradisjonelle livet, og siden 1950-tallet har de aller fleste beduiner bodd i Midtøstens storbyer. Her prøver beduinene i dag å holde forfedrenes tradisjoner i live gjennom bl.a. kulturfestivaler og campingturer i ørkenen.
