Allerede i 1582 kjempet russiske kolonister med lokale tartarer om kontrollen over Sibir.
Hvordan ble Russland så stort?
Russland har ikke alltid vært en fryktet stormakt. I mange år var de underlagt mongolene. Først da det asiatiske rytterfolket ble svekket, kunne russerne for alvor ekspandere.
Russland kan takke svake naboer for den enorme størrelsen. Rikets utspring var Moskva som i 1325 ble sentrum for et storfyrstedømme. Likevel var staten ennå ingen stormakt, for i likhet med Øst-Europas øvrige herskere måtte storfyrsten adlyde mongolene.
Men i 1480 var det asiatiske rytterfolket så svekket at Moskvas beboere kunne løsrive seg. Under storfyrst Ivan 3. ble friheten brukt til å okkupere flere russiske nabostater som var splittet av indre strid.
Ivan den grusomme ble i 1547 kronet som tsar – keiser – over alle russere, og i hans tid ved makten ekspanderte riket raskt mot øst. Svakt organiserte tartarstater måtte gi tapt for russerne, og veien åpnet seg for videre utvidelse av riket inn i Sibir. Hundre år senere nådde russiske kolonister helt frem til kysten av Stillehavet.
Ekspansjonen fortsatte mot vest
Manglende politisk stabilitet rundt år 1700 lammet Polen, den gamle rivalen i vest, og Sveriges ressurser var ikke omfattende nok til at landet kunne hamle opp med naboen i øst. Stormaktstiden var snart forbi for begge rikene, og i løpet av de neste hundre årene ble Baltikum, Finland og store deler av Polen russisk territorium.
Imens vendte tsarene blikket mot det svekkede Osmanske riket i sør. Krim ble erobret i 1783, Kaukasus fulgte på 1800-tallet da Russland også slukte de små rikene i Sentral-Asia.
Russland ble litt mindre da USA slo til på tilbudet om å få kjøpe Alaska i 1867. Andre områder gikk tapt under revolusjonen i 1917 og under Sovjetunionens fall i 1991, men det russiske landområdet er likevel ikke mindre enn enormt.
