Amerikanernes rett til å eie og bære våpen er sikret gjennom grunnloven, mener mange.
Den amerikanske grunnloven ble skrevet i 1787, men fire år senere ble en rekke tilleggsparagrafer føyd til grunnloven – den såkalte Bill of Rights. I et av punktene i dokumentet opptrer denne kronglete setningen:
«En velregulert milits, værende nødvendig for en fri stats sikkerhet, folkets rett til å ha og bære våpen skal ikke bli krenket.»
For mange amerikanere betyr den grammatisk klossete formuleringen at de har en grunnlovssikret rett til å bære våpen – på samme måte som alle er sikret ytrings- og religionsfrihet.
Andre påpeker imidlertid at ordet «folket» i setningen viser tilbake til den omtalte militsen og ikke er myntet på vanlige borgere.
I mer enn 200 år har amerikanerne diskutert om privatpersoner skal ha rett til å bære våpen.
18-åring ble frifunnet for drap
I århundrer har politikere, jurister, retorikere, lingvister og historikere diskutert hvordan den kontroversielle setningen skal tolkes. Og de er ikke enige. Derfor ender debatten om USAs våpenlovgivning ofte som et spørsmål om politikk og ideologi.
Flere domstoler har også gjennom tiden forsøkt å komme frem til hvordan grunnloven skal forstås; for eksempel vedtok District of Columbia i 1975 en lov om at bare militære kan bruke våpen. Men i 2008 fastslo USAs høyesterett at loven var grunnlovsstridig.
Debatten om USAs våpenlov blusset bl.a. opp i november 2021, da 18 år gamle Kyle Rittenhouse ble frikjent, selv om han hadde drept to personer med en rifle under uroligheter i byen Kenosha.
LES OGSÅ: Skoleskytinger – historien gjentar seg med dobbel hastighet