I de første månedene av 2023 fylte hundretusenvis av israelere gatene i Israels storbyer for å protestere mot statsminister Benjamin Netanyahu.
Protestene skyldtes en kontroversiell reform som vil gi regjeringen politisk kontroll over domstolene – et grep som ifølge eksperter vil undergrave demokratiet.
Israels turbulente dans med demokratiet begynte i 1948 da landet ble grunnlagt som en «jødisk og demokratisk stat». I de påfølgende tiårene blomstret demokratiske prinsipper som likhet og sosiale rettferdigheter, mens nye lover sikret borgernes rettigheter.
Den utviklingen tok en brå slutt i 1995 da statsminister Yitzhak Rabin ble skutt av en jødisk ekstremist. Mordet ødela fredsprosessen med palestinerne, og den påfølgende konflikten fikk nasjonalisme og religiøs ekstremisme til å eksplodere.
I de første månedene av 2023 har tusenvis av demonstranter inntatt gatene i Israels storbyer daglig.
Attentat splittet Israel
Valget av den høyrekonservative Benjamin Netanyahu som statsminister i 1996 bidro ytterligere til splittelsen i Israel, med de ultrareligiøse og nasjonalistiske på den ene siden og de demokratisk innstilte på den andre.
Netanyahu vedtok flere lover som forsterket landets identitet som en jødisk stat på bekostning av dets demokratiske verdier – blant annet ved å redusere rettighetene til den arabiske befolkningen.
I november 2022 kom Netanyahu tilbake til makten og inngikk i en koalisjon med politikere fra den ytterste høyrefløyen, som inntil da hadde blitt ansett for å være for rabiate.
Nå sitter de ekstreme kreftene i høye politiske posisjoner og drømmer om en mer autoritær stat kun for jøder – og første skritt er å kontrollere domstolene, som til nå har stått i veien for blant annet flere jødiske bosetninger i de palestinske områdene.