Da RMS «Titanic» seilte ut fra Southampton den 10. april 1912, sto hundre tusen mennesker på kaia og beundret det 269 meter lange og 52 310 tonn tunge luksusskipet. Titanic var verdens største og dyreste skip, og all verdens aviser hadde i månedsvis skrevet om det maritime mesterstykket.
«Selv ikke Gud kan senke dette skipet», lød det selvsikkert fra rederiet, White Star Line. Den 15. april 1912 skulle det likevel vise seg at ett enkelt isfjell var nok til å sende skipet som ikke kunne synke, mot havets bunn.
Historien om «Titanic» er kroneksempelet på en katastrofefortelling om menneskelig overmot, og James Camerons filmatisering av det berømte skipsforliset kan nå ses på Disney+.
Se den opprinnelige traileren til Titanic fra 1997
Virkelig en historisk triumf
Med et budsjett på over to hundre millioner dollar slo Titanic rekorden for verdens dyreste film da den hadde premiere. Effektene var uten sidestykke i 1997, og filmen endte med å bli den største kassasuksessen noensinne, med en samlet inntjening på 2,2 milliarder dollar.
En stor del av suksessen skyldes uten tvil filmens evne til å sende publikum tilbake til 1912. Det irske skipsverftet Harland & Wolff, som bygde Titanic, ga Cameron tilgang til det private arkivet sitt og leverte konstruksjonstegningene til skipet, som filmfolkene gjenskapte i full størrelse.
Lugarene, møblene, dekketøyet og den berømte trappeoppgangen opp til første klasse er gjenskapt ned til minste detalj. Det samme er kostymene, og flere av kjolene er direkte kopiert fra et fransk moteblad fra 1912.
Rederidirektør tvang skipet til å øke farten
Filmen: Farten besegler skjebnen
«Pressen kjenner Titanics størrelse. Nå vil jeg ha dem til å undre seg over farten hennes», sier reder J. Bruce Ismay i filmen og får kapteinen til å sette opp farten. Da isfjellet dukker opp, klarer ikke skipet å svinge unna i tide.
Fakta: Vitne pekte ut rederidirektør som fartsdjevel
Under sjøforklaringen etter Titanics forlis vitnet passasjeren Elizabeth Lines. Hun fortalte at hun hadde overhørt Ismay og kapteinen snakke sammen om hvordan Titanic kunne nå New York en dag tidligere enn planlagt ved å sette opp farten.
Ser man bort fra den fiktive kjærlighetshistorien mellom den fattige Jack Dawson (Leonardo DiCaprio) og overklassejenta Rose Dewitt Bukater (Kate Winslet), er Titanic uhyre tro mot historien.
Som James Cameron sa etter premieren: «Hvis du hadde reist tilbake i en tidsmaskin, så er det dette du ville ha sett.»
De mange bifigurene Jack og Rose møter underveis, bygger på virkelige passasjerer og besetningsmedlemmer fra reisen i 1912 – fra sjefkonstruktøren Thomas Andrews, som går ned med skipet i den flotte røykesalongen, til den katolske presten Thomas Byles, som tok imot skriftemål og ga syndsforlatelse til over hundre passasjerer de siste timene.
Imponerende er også de mange små detaljene som James Cameron gavmildt strør om seg underveis. Da Titanic traff isfjellet, varte kollisjonen i 37 sekunder. Teller du etter under filmen, strekker kollisjonen seg her også over nøyaktig 37 sekunder.
Kikkerter var bak lås og slå
Filmen: Isfjellet er et stort sjokk
«Isfjell forut!», roper Frederick Fleet fra «Titanic»s utkikkstønne da han får øye på isfjellet. Utkikkene mangler kikkertene som kunne ha avslørt isfjellet langt tidligere og forhindret katastrofen.
Fakta: Innelåste kikkerter kunne ha reddet «Titanic»
Kikkertene var låst inne i en kasse i utkikkstønnen. Nøkkelen til kassen lå i lommen til en sjømann som hadde fått sparken få dager før jomfruturen.
Et fåtall mangler ødelegger ikke
James Cameron ansatte to Titanic-historikere til å gå de historiske detaljer etter i sømmene, og det ble til og med hyret inn en skikk-og-bruk-ekspert som lærte skuespillerne hvordan overklassen oppførte seg i 1912.
«Titanic er en kjærlighetshistorie med et sirlig lag av historie», har Cameron uttalt. Og det er nettopp de historiske detaljene som til sjuende og sist gjør filmen til en triumf.
Det finnes likevel skjønnhetsfeil som hindrer Titanic i å få toppkarakter.
Særlig portrettet av styrmann Will Murdoch er kontroversielt. I filmen skyter han to menn som prøver å nå livbåtene, før han tar sitt eget liv. I virkeligheten reddet han hundrevis av mennesker under forliset. Murdochs åtti år gamle nevø fikk i 1998 en unnskyldning av filmselskapet for skildringen av onkelen hans.
Teori ble endelig bekreftet av «Titanic»s vrak
Filmen: «Titanic» knekker på midten
Klokken 2.20 går strømmen på det synkende skipet, og Titanic knekker mellom tredje og fjerde skorstein. Til slutt forsvinner de to gigantiske delene under havoverflaten.
Fakta: Vrak bekrefter vitneutsagn
Selv om atskillige øyenvitner fortalte at «Titanic» knakk i to, ble det først bekreftet da Robert Ballard fant vraket av skipet i 1985, 3800 meter under havets overflate.
En av filmens mest hjerteskjærende scener er også ren fiksjon. Da passasjerene på tredje klasse forsøker å komme seg opp på dekk, kommer de til et jerngitter som er låst. Ifølge rapporten fra den britiske havarikommisjonen var passasjerene ikke låst inne.
Disse små feilene endrer likevel ikke det samlede bildet av Titanic som noe av en sjeldenhet i Hollywood: En storslått katastrofefilm som både treffer hjertet og gjenskaper historien med så stor autentisitet at seeren strekker seg ut etter en redningsplanke når skipet synker til bunns.
