Naturkatastrofer har voldt død og ulykke gjennom hele menneskehetens historie.
I løpet av de siste 500 årene har vi fått en bedre forståelse av hvordan vi skal beskytte oss mot ødeleggende naturfenomener som stormfloer og lynnedslag, men likevel har menneskelig grådighet og hovmod gang på gang ført til nye katastrofer med tusenvis av døde som følge.
Her kan du lese om noen av de verste naturkatastrofene i Europa innenfor de siste 500 årene.
1 – TORNADO: Ridderflåte ble knust
Tornadoer oppstår sjelden over havet. Skypumper, som er mindre kraftige, er mye mer normale over vannet, og er en trussel for skip.
Den 23. september 1556 klokka sju om morgenen styrte en enorm tornado over havet rett inn mot havnen i dagens Valletta på Malta. Tornadoer oppstår når to vinder med motsatt retning kolliderer. Under de rette omstendighetene kan kollisjonen utløse en oppadgående virvelvind som kan piske sjøvann og skyer sammen med over 500 km/t.
Ifølge den franske malteserridderen og historikeren Pierre-Marie-Louis Kerdu fikk tornadoen fatale konsekvenser. Kerdu beskrev hvordan havtornadoen på mindre enn en halvtime senket skip og begravde havnens innbyggere i sammenstyrtede ruiner:
"Brigger og galioter ble knust til småbiter, og enda mer beklagelig ble fire galeier snudd på hodet, hvorved de fleste offiserer, soldater og galeislaver enten druknet eller ble knust under vekten av fartøyene."
Ifølge Kerdu døde "over seks hundre personer", inkludert flere malteserriddere. Da malteserne hadde sørget ferdig, lot øyas velstående stormester, Claude de la Sengle, gjenoppbygge havnehusene og flåten.
2 – SKOGBRANN: Sigarett kostet 82 brannmenn livet
Forsøket på å slukke den enorme skogbrannen med greiner viste seg å ikke være så effektivt.
Etter 2. verdenskrig var det franske brannvesenet i en elendig forfatning, og branngatene i den store furuskogen Landes sørvest for Bordeaux var grodd igjen. Etter tre år med tørre somre med temperaturer på opp mot 42 grader fikk en vakt den 19. august 1949 øye på røyk i nærheten av byen Saucats.
Kun bevæpnet med furugreiner prøvde et lokalt brannlag å få bukt med flammene, men de ble raskt spredt for alle vinder. Da brannen endelig kom under kontroll, hadde den tatt livet av 82 frivillige brannmenn, inkludert Saucats’ borgermester. Over 500 km² skog lå forkullet tilbake.
En overlevende fortalte om grusomhetene: "Du kunne se flammene slikke langs de utstrakte kroppene deres, slik at fettet bulte ut."
Politiet konkluderte med at Europas dødeligste skogbrann hadde startet med en mistet sigarett.
Skogbranner har først blitt et større problem de siste årene. I 2021 fortærte brannen Dixie over 3800 km² californisk skog før den ble slukket.
3 – HAGL: Isbombardement ødela landsby
Når hagl blir så store som knyttnever, kan et utbrudd være livsfarlig.
Den 1. juli 1891 ble Nederlandene og det vestlige Tyskland rammet av et forferdelig uvær. Da lynene blinket og en tornado feide over jordene nordvest for den tyske byen Düsseldorf, ble spesielt nederlenderne rammet av den verste haglstormen i manns minne.
Hagl dannes når regndråper fryser til is i luften. Kraftig vind kan få et hagl til å piske gjennom en regnsky flere ganger, slik at flere dråper fryser fast til kornet og gjør det større. Ifølge opptegnelser fra Det kongelige nederlandske meteorologiske institutt hadde haglene noen steder nådd en størrelse "som en knyttneve".
Bombardementet ovenfra ødela landsbyen Hezelaar fullstendig. På tysk side av grensen tyder øyenvitneskildringer på at haglene mange steder totalskadet både vinduer, tak og årets kornhøst. I byen Hameln ble det funnet hagl på 1,5 kg, mens lokalavisen skrev: "Siden mennesket lærte å tenke, har ingen opplevd et uvær som kan forårsake så store og fryktelige ødeleggelser."
4 – SKRED: Skole knust av kullslam
28 timer etter katastrofen i Aberfan var byen fortsatt et stort kaos, fylt med det svarte slammet.
I den lille byen Aberfan i Wales var dagens undervisning den 21. oktober 1966 nettopp begynt da en slagghaug ved den lokale kullgruven kom i bevegelse på en fjelltopp nær Pantglas Junior School. I tre uker hadde det regnet intenst på den 34 meter høye haugen av malmstein og jord, som var til overs fra byens store kullproduksjon.
Avfallshaugen ble tyngre og tyngre av vannet, og kl. 9.15 begynte en svart, klissete masse å renne ned mot Aberfan. Snart utviklet det seg til et enormt skred, hvor 110 000 m³ slam styrtet 640 meter nedover fjellskråningen.
Den fryktinngytende massen ble beskrevet som en "mørk, glitrende bølge" av øyenvitner og hadde i løpet av få minutter utslettet to gårder og slått direkte inn i skolebygningen. Da skredet omsider stoppet, var både skolen og en rekke hus erstattet av en 9,1 meter høy mur av størknet slam. 116 barn og 28 voksne mistet livet.
Katastrofen førte til et månedslangt rettsoppgjør som endte med at gruveselskapet NCB måtte betale 500 pund i erstatning per omkommet barn.
Se opptakene fra oppryddingen etter katastrofen i Aberfan:
5 – FROST: Den lille istiden ga europeerne kuldesjokk
Under den lille istiden var Nord-Europa ofte dekket av snø om vinteren.
På slutten av middelalderen ble Europa av uvisse årsaker vesentlig kaldere. Fra ca. 1300 til 1850 var gjennomsnittstemperaturen 1,5 °C lavere enn i dag. For europeerne fikk kulden fatale følger.
ISBREER TOK LAND
I de sveitsiske alpene ble en rekke landsbyer på 1600-tallet slukt av voksende isbreer. I Norge flyttet en grein av Jostedalsbreen seg 4 km mellom 1700 og 1748 og utraderte flere gårder, bl.a. “Nigard”. Etterpå fikk brearmen navnet Nigardsbreen.
HAVET FRØS TIL
Istiden betydde at en rekke farvann frøs til om vinteren. Det tilfrosne Storebælt gjorde det i 1659 mulig for den svenske hæren å gå fra Fyn til Sjælland. Danskene led et stort nederlag og tapte områdene Skåne, Halland og Blekinge til Sverige.
OMRÅDER BLE UBEBOELIGE
Våren og sommeren ble kaldere og våtere, og bøndene kunne brødfø færre mennesker. Islands befolkning ble halvert etter stor hungersnød, og ifølge en teori fikk kulden på 1400-tallet de siste nordboerne til å forlate Grønland.
6 – TSUNAMI: Klippeblokk utløste kjempebølge
Katastrofen i Lodalen er en av de verste naturkatastrofene i Norges historie.
Etter at en fjellside i 1905 hadde styrtet i Lovatnet og tatt livet av 61 personer, trodde innbyggerne i vestnorske Lodalen at det 1500 meter høye Ramnefjellet hadde stabilisert seg. Fjellet består av harde lag av kvarts og granitt med årer av porøs glimmerstein der regnvann kan trenge inn.
Hvis vannet ikke slipper ut igjen, kan det skape et stort trykk og plutselig få berget til å revne – noe geologene neppe trodde skulle skje igjen. Men de ble klokere da en steinblokk på 1 million m³ løsnet fra Ramnefjellet den 13. september 1936.
Den gigantiske steinmassen falt 800 meter direkte ned i Lovatnet, hvor den utløste en 70 meter høy tsunami. Alle gårdene rundt innsjøen ble umiddelbart revet bort av monsterbølgen, som tok livet av 74 mennesker på få minutter.
Tsunamien var så kraftig at den rev opp et minnesmerke fra ulykken i 1905, selv om det var støpt fast i grunnfjellet. Etter katastrofen ble gårdene i Lodalen forlatt for alltid.
7 – TORDENVÆR: Lyn antente Napoleons krutt
Selv om vi er blitt bedre til å beskytte oss, kan lyn fortsatt være livsfarlige. I april 2021 mistet 76 mennesker livet under et kraftig tordenvær i India.
Bare noen få personer påvirkes av de ca. åtte millioner lynnedslag som daglig treffer jorda. Men hvis et lyn, som normalt har en elektrisk utladning på 100 millioner volt, treffer et menneske, kan det føre til alvorlige brannskader, hjerneskader og i verste fall døden.
Den 26. juni 1807 førte et enkelt lyn til død og kaos i Luxembourg. Ifølge den samtidige britiske avisen London Times slo lynet ned i "et kruttlager i den nedre byen, som umiddelbart eksploderte. To hele gater ble ødelagt".
Fyrstedømmet var okkupert av Napoleons soldater, som utnyttet det lille landet til å lagre krutt i et tårn i bydelen Verlorenkost.
Da lynet slo ned i tårnet, eksploderte 224 tønner med krutt og forårsaket omfattende skader på bydelens hus. 32 ble drept mens 120 ble hardt skadet. Noen historikere anslår dødstallet til hele 300 personer.
8 – STORMFLO: Havet slukte mennesker i tusenvis
Vadehavet ble rammet av to voldsomme stormfloer i henholdsvis 1362 og 1634. Kartene viser hvor store landmasser som forsvant som følge av de to stormfloene.
Natten mellom den 11. og 12. oktober 1634 presset en storm i Nordsjøen enorme vannmasser inn mot vestkysten av de danske besittelsene Sønderjylland, Schleswig og Holstein. I løpet av kort tid veltet havet inn over de lave dikene som lenge var blitt forsømt.
Tross hyppige oversvømmelser ved Vadehavet fantes det ikke noe varslingssystem, og mange ble bokstavelig talt tatt på senga da vannet trengte inn i hjemmene deres om natten. I byen Ribe steg vannet med seks meter og trengte bl.a. inn i domkirken.
Lenger sør møtte minst 6000 personer og 50 000 storfe døden på den frisiske øya Strand, hvor 17 av totalt 21 kirker ble skylt på havet. Den store stormfloen – av de overlevende ansett som Guds straff – kostet opptil 15 000 menneskeliv og forandret strandlinjen i Vadehavet for alltid.
Danmarks den gang fjerde største havn, fiskerlandsbyen Sønderside ved Blåvand, ble ugjenkallelig oppslukt av bølgene, og flere øyer forsvant for alltid.
9 – TØRKE: Europas elver tørket ut
Under den voldsomme tørken forsvant elvene helt mange steder i Frankrike.
I 1539 så bøndene i Europa starten på en tørke uten sidestykke. Allerede på slutten av året begynte folk i spanske kirker å trygle Gud om nedbør, mens krønikeskrivere i Nord-Italia undret seg over at det var "varmt som i juli".
I januar 1540 spredte tørken seg nordover over Alpene, og de neste 11 månedene fikk det meste av Europa knapt en dråpe regn. Den sommeren oversteg temperaturen ofte 40 grader, og i Alsace blomstret frukttrærne to ganger. Folk kunne vasse over elver som Rhinen og Seinen, fordi vannmengden var redusert med ca. 90 prosent.
Avlingene tørket ut, og overalt ble både dyr og mennesker syke av tørst og feilernæring. Noen historikere betrakter tørken som det tørreste året i Europa de siste 500 årene. De eneste vinnerne var vinbøndene – de tørkede druene ga nemlig en svært smakfull vin som ifølge en krønikeskriver så ut "som gull i glasset!".
For resten av Europa var det ikke mye å juble over. Tørken førte til uttørkede brønner, stor mangel på mat og omfattende skogbranner.
10 – ORKAN: Den store stormen knuste England til pinneved
Mange briter så stormen som Guds vrede, og den ble nevnt i de engelske prestenes moraliserende prekener til langt ut på 1800-tallet.
Den 26. november 1703 utløste et ekstremt lavtrykk over det nordvestlige Europa en av de verste orkanene i Englands historie. Stormen blåste villest nord for Den engelske kanal, med vindstyrker på opptil 130 km/t.
I London blåste blytaket av kirken Westminster Abbey, mens Englands og Skottlands dronning, Anne, måtte søke tilflukt i kjelleren i slottet St. James's Palace. To tusen skorsteiner veltet i hovedstaden, og fire tusen eiketrær ble rykket opp med roten i Sør-England.
Den mektige britiske flåten ble kastet rundt på havet som leketøysskip – angivelig blåste et skip hele veien fra Harwich til Göteborg. På land roterte vingene til mange møller så raskt at tretannhjulene etter sigende tok fyr.
I 1704 mintes den engelske forfatteren Daniel Defoe orkanen – som ifølge historikere krevde opptil 15 000 menneskeliv – ved å beskrive hvordan kystbyer "så ut som om fienden hadde plyndret dem og på usselt vis revet dem i småbiter".