Visste du at en gigantisk eksplosjon i Indonesia kostet den franske kongen hodet og at et søramerikansk vulkanutbrudd utslettet en tredjedel av Russlands befolkning?
Les om de rystende konsekvensene når historiens kraftigste vulkaner har hatt utbrudd og ført til hungersnød, død og kaos over hele verden.
Tambora fikk Europa til å sulte
Tamboras utbrudd er det kraftigste som noensinne er målt. Det fikk den globale temperaturen til å falle med to grader.
Tambora, 1815
I fem dager hadde risbøndene på den indonesiske øya Sumbawa sett lavastrømmer drive nedover vulkanen Tambora og følt bakken riste.
Den 10. april 1815 ble trykket for stort, og den da 4300 meter høye vulkankjeglen eksploderte.
Det største vulkanutbruddet siden oldtiden fylte atmosfæren med 175 kubikkilometer aske og pimpstein og 60 megatonn svovelpartikler. På Sumbawa døde 10 000 mennesker på et øyeblikk. Etter braket spredte svovelpartiklene seg over det meste av kloden, dempet solens stråler og sendte verden inn i et tre år langt klimakaos der avlingene slo feil og folk sultet.
Vulkanens ettervirkninger - deriblant en koleraepidemi og en global hungersnød - endte med å koste én million mennesker livet. Virkningen var så stor at historikerne forteller at det snødde midt på sommeren i Vest-Europa i 1816 og at himmelen var preget av usedvanlig gule solnedganger.
Islandsk vulkan utløste den franske revolusjon
Kornhøsten slo feil i flere år etter at Laki gikk i utbrudd, noe som bl.a. førte til hungersnød i Frankrike.
Laki, 1783
Den 8. juni 1783 revnet fjellet Laki nord for bosetningen Klaustur på Sør-Island. Lavafontener skjøt opp fra en 24 kilometer lang sprekk.
I åtte måneder pumpet vulkansystemet atmosfæren full av gasser som skjulte solen også langt fra Island. På det europeiske fastlandet tok sommervarmen knekken på avlingene, og om vinteren frøs folk i hjel - i mars 1784 ble det for eksempel målt -33,7 grader i Stockholm.
Afrikanerne fikk også merke Laki da temperaturendringer i Sudan reduserte det årlige monsunregnet, noe som førte til lav vannstand i Nilen.
Uten det næringsrike slammet fra Nilen ble åkrene i Egypt liggende brakk, og i 1784 var landet rammet av en omfattende hungersnød. Laki var også en utløsende faktor bak de mange dårlige avlingene som førte til at sultne franskmenn stormet Bastillen og startet den franske revolusjon 14. juli 1789.
Steinaldermennesker glemte håndverket sitt
I dag er det ingen spor igjen av Laacher See-vulkanen. En innsjø dekker kjempens krater.
Laacher See, 11 000 år f.Kr.
Den naturskjønne Laacher See ikke langt fra Bonn i Vest-Tyskland er i virkeligheten et vulkankrater.
For rundt 13 000 år siden hadde Laacher See-vulkanen et utbrudd som forårsaket den største miljøkatastrofen i europeisk steinalder. Den 35 kilometer høye askesøylen formørket himmelen i ukevis og etterlot seg et spor av aske i landskapet fra Nord-Italia til Sverige.
Ifølge forskerne var askelaget opptil 50 meter tykt i området nær krateret. Vulkanen utslettet etter alt å dømme den lokale Federmesserkulturen, som hadde jaktet på dyr med pil og bue.
Da de folkegruppene som overlevde, ble presset ut i Europas utkanter og isolert fra hverandre, gikk håndverk som de hadde tilegnet seg gjennom generasjoner, i glemmeboken. Ifølge arkeologen Felix Riede glemte bl.a. den sørskandinaviske Brommekulturen kunsten å lage buer.
Inka-gudenes vrede rammet Russland
To millioner mennesker døde under hungersnøden i Russland - hele 30 prosent av landets daværende befolkning, ifølge samtidige anslag.
Huaynaputina, 1600
Sauer og klær var blant de eiendelene som inkaene i Andesfjellene jevnlig ofret til vulkanen Huaynaputina. Men etter at spanjolene koloniserte og kristnet Peru på 1500-tallet, opphørte strømmen av gaver - og ifølge en indiansk myte førte dette til at vulkanen gikk i utbrudd.
Utbruddet begynte ved 17-tiden den 19. februar 1600, og gassøylen fra krateret steg 35 kilometer til værs mens nærliggende landsbyer ble dekket av rødglødende lava.
Over hele verden førte vulkansk støv i atmosfæren til kaldere vintre, sult og fattigdom. Følgene var så alvorlige at de kunne merkes så langt borte som i Russland, der naturkatastrofen førte til omfattende hungersnød.
Krakatau farget berømt maleri blodrødt
"Plutselig ble himmelen blodrød", skrev Edvard Munch om inspirasjonen til maleriet Skrik. To tredjedeler av øya Krakatau kollapset i utbruddet. Det eneste som sto igjen, var en smal landstripe.
Krakatau, 1883
En blodrød, bølgende himmel over en skikkelse som holder hendene opp til ansiktet og skriker, eller holder seg for ørene for å dempe naturens skrik.
Ifølge en teori fant den norske maleren Edvard Munch inspirasjonen til det verdensberømte maleriet Skrik ti år tidligere, da vulkansk aske farget verdens solnedganger røde.
Den 26.-27. august 1883 eksploderte vulkanen Krakatau mellom øyene Java og Sumatra i Indonesia. Eksplosjonen skapte et av historiens største drønn som kunne høres helt til Uluru i Australia, 3600 kilometer unna.
Trykkbølgen, som utløste 40 meter høye tsunamier, ble registrert over hele kloden. Katastrofen kostet straks 36 000 mennesker livet, og 165 landsbyer forsvant i havet.
Askeskyene formørket himmelen i dagevis og fikk den globale gjennomsnittstemperaturen til å falle med en halv grad, og fra Karibia til Norge undret folk seg over det dramatiske fargespillet på kveldshimmelen.
Minoerne forsvant etter et vulkanutbrudd
Den minoiske sivilisasjonen blomstret i Middelhavet, men utbruddet på Thira ble begynnelsen på slutten.
Thira, 1613 f.Kr.
I bronsealderen hadde en vulkan ved den greske øya Thira (nå Santorini) et utbrudd.
Under utbruddet eksploderte Thira i flere biter, hovedbyen Akrotiri ble begravd under et lag av pimpstein, og et regn av aske dekket naboøyene Anafi og Rhodos.
Ifølge forskerne hadde befolkningen på Thira blitt advart av forutgående jordskjelv og rakk å flykte før eksplosjonen.
Men på Kreta, hovedøya for den minoiske sivilisasjonen, døde opptil 80 prosent av befolkningen i etterkant av katastrofen.
Islandsk vulkankaos stoppet flyene
Island ligger der to store tektoniske plater møtes. Mellom platene trenger lava ut og skaper øyas 130 vulkaner.
Eyjafjallajökull, 2010
Den 14. april 2010 fikk nyhetsopplesere over hele verden det travelt med å øve på islandsk uttale.
Vulkanen Eyjafjallajökull hadde begynt å spy ut en 10 kilometer høy askesøyle fra sitt skjulested under en isbre sørvest på Island.
Et mindre utbrudd i mars hadde allerede satt fart i spekulasjonene, men nå var det full panikk - hvordan ville de vulkanske askepartiklene påvirke flyenes jetmotorer? Som en sikkerhetsforanstaltning stengte blant annet Danmark, Norge og Storbritannia sitt luftrom.
Askeskyen førte til 100 000 innstilte flyavganger mens folk satt fast på 314 flyplasser.
Et trykkammer eksploderer
1. Før en vulkan går i utbrudd, har magma (glovarme, gassfylte bergarter) trengt opp fra jordens indre og dannet et såkalt magmakammer under vulkankjeglen.
2. Når trykket i kammeret blir for høyt, presses magmaen oppover. Magmaen stiger opp gjennom et rør (kanalen) og strømmer ut over vulkanens sider som glødende lava. Samtidig strømmer det ut gass og aske fra vulkanens indre.
3. En tynn lava siver som regel langsomt ut av krateret og gir folk tid til å flykte fra utbruddet. Tykk og grøtaktig lava kan derimot inneholde en del innestengt gass som skaper eksplosive utbrudd.