Dommedagsklokken er en metaforisk klokke som teller ned til jordens undergang ved en menneskeskapt katastrofe. Klokken ble funnet på i 1945 av noen av forskerne som deltok i det amerikanske Manhattanprosjektet og bidro til utviklingen av den første atombomben under 2. verdenskrig.
Etter atombombene over Hiroshima og Nagasaki prøvde forskerne med dommedagsklokken å sette søkelyset på hvordan arbeidet deres med atomkraft kunne få fatale konsekvenser for menneskeheten.
«Vi sitter fast i en faretruende tid som bringer verken stabilitet eller sikkerhet» Sharon Squassoni, professor ved George Washington University.
Jorden går under ved midnatt
Dommedagsklokken ble presentert i 1947, og tanken er at jorden vil gå under når klokken slår midnatt. Klokkeslettet er derfor en indikator på hvor nær menneskeheten er undergangen.
Den metaforiske dommedagsklokken blir «innstilt» av vitenskapsfolk fra nonprofitorganisasjonen The Bulletin of the Atomic Scientists. De møtes én gang i året for å vurdere hvor nær ukontrollerte vitenskapelige og teknologiske fremskritt er å utslette jorden.
Med i overveielsene deres inngår de negative konsekvensene av spesielt atomvåpen, klimaendringer og ny teknologisk utvikling.
Når dommedagsklokken slår midnatt, er menneskeheten – i hvert fall ifølge forskerne som står bak klokken – dømt til undergang.
«Vi sitter fast i en faretruende tid»
Da klokken ble introdusert, viste den 23.53. Siden den gang har klokken blitt stilt tilbake 8 ganger og frem 17 ganger. Lengst unna undergangen var menneskeheten i 1991, da klokken viste 23.43. Det nærmeste kom vi i januar 2023, da klokken viste 23.58.30 – dvs. 90 sekunder fra utslettelse.
Krigen i Ukraina, men også forverrede muligheter for å bekjempe klimaforandringer pga. krigen, ligger til grunn for at forskerne har stilt klokken frem.
«Vi sitter fast i en faretruende tid som verken bringer stabilitet eller sikkerhet», har Sharon Squassoni, professor ved George Washington University, uttalt. Hun er med på å stille dommedagsklokken.