Opptøyer i Kairo

Hva var årsaken til Egypts «svarte lørdag»?

I januar 1952 går den britiske hæren til angrep på en gruppe egyptiske soldater som gjør opprør mot kolonimakten. Dagen etter når nyheten hovedstaden Kairo – og så bryter helvete løs.

I januar 1952 går den britiske hæren til angrep på en gruppe egyptiske soldater som gjør opprør mot kolonimakten. Dagen etter når nyheten hovedstaden Kairo – og så bryter helvete løs.

AP/Ritzau Scanpix

«Den svarte lørdagen» er navnet som er gitt til en rekke voldsomme uroligheter som herjet Egypts hovedstad, Kairo, lørdag 26. januar 1952. Opptøyene resulterte i plyndring og nedbrenning av rundt 750 bygninger rundt om i storbyen, hvor bl.a. hoteller, restauranter, banker, supermarkeder, kinoer og kafeer ble lagt i ruiner.

Årsaken til ødeleggelsene var et britisk angrep på en egyptisk regjeringsbygning og en rekke brakker i byen Ismailia, som hadde kostet 50 egyptiske soldater og politimenn livet dagen før.

De lett bevæpnede soldatene var blitt angrepet med maskingevær og stridsvogner, og nedslaktingen vakte stort sinne blant egypterne. Innbyggerne i Kairo gikk ut i gatene for å protestere mot Storbritannia, som hadde kontrollert Egypt siden 1882.

Opptøyer i Kairo

De anti-britiske opptøyene i Kairo gikk bl.a. ut over Rivoli Cinema, som var britiskeid.

© AP/Ritzau Scanpix

Bakmennene hadde fritt spill

Mens politi og sikkerhetsstyrker ikke var å se, ble de spontane demonstrasjonene snart overtatt av mer organiserte grupper. Lederne for disse gruppene ledet folkemengdene mot bygninger som enten var britiskeid eller hadde forbindelser til Storbritannia.

De organiserte gruppene førte an i nedbrenningene og plyndringene, men hvem bakmennene bak den svart lørdagen var, er fortsatt uklart.

Urolighetene ble starten på en periode med politisk ustabilitet og endte med et kupp i juli 1952 som erstattet den pro-vestlige kongen med en republikk. Britene forlot omsider Egypt fire år senere, i 1956.