Da amerikanerne slapp atombomben over Hiroshima i 1945, forsvant 90 prosent av de radioaktive partiklene på under en uke. Det skyldtes at bomben eksploderte en halv kilometer over bakken. Her skapte den en stor ildkule, og trykk- og varmebølgene blåste støv opp i en soppsky.
Noen av partiklene falt som «svart regn» i områder utenfor byen, mens andre ble spredt med luftstrømmene over Asia. Her falt de etter hvert ned i små doser. De siste ti prosentene ble liggende i Hiroshima. Noe ble vasket bort av regn, mens noe ble lagret i ruiner og i jorden.
Allerede ett år etter atomangrepet var strålingen så lav at gjenoppbyggingen kunne begynne. I dag er det stadig mulig å måle radioaktiviteten i Hiroshima, men nivået er nå så lavt at det er vanskelig å skille fra den kosmiske strålingen som fins overalt på jorden og i rommet.
Hiroshimabomben inneholdt 64 kilo uran. Til sammenligning sendte eksplosjonen i det sovjetiske kjernekraftverket Tsjernobyl i 1986 50 tonn radioaktivt materiale opp i atmosfæren. Ytterligere 70 tonn ble spredt i nærområdet. Strålingsnivået er ennå 10-100 prosent over det normale, og det er farlig å bo i området nær kraftverket.
