De assyriske herskerne nøt godt av regionens fruktbarhet inntil tørke ødela jordbruket.
Et av oldtidens største mysterier – det ny-assyriske imperiets fall – skyldtes klimaendringer som minner om dem vi står overfor i dag.
Rundt år 670 f.Kr. hersket assyrerne i dagens Irak over verdens inntil da største imperium. Få tiår senere var imperiet blitt utslettet av dets tidligere så underlegne fiender og hovedstaden Ninive med sine 12 km forsvarsmurer ødelagt.
Dryppstein avslører regn og temperatur
For historikerne har det vært en gåte hvordan imperiet kunne kollapse så hurtig. Ifølge forskere fra Yale University og California State University i USA viste deres undersøkelse at assyrernes fall skyldtes klimaendringer.
Forskerne undersøkte oksygeninnholdet i dryppstein i en hule 300 km fra ruinene av Ninive. Ut fra oksygeninnholdet har de kartlagt nedbørsmengden og temperaturen i området de siste 4000 årene.
Assyrerne la i løpet av få århundrer enorme områder under seg og reiste oldtidens inntil da største imperium. Det var bygget på ekstrem brutalitet og deportasjoner av hele folkeslag.
Assyria ble Østens løve
883 f.Kr.
Assyrerne erobrer nabolandene.
671 f.Kr.
Egypt blir slått. Assyria når sin største utbredelse.
612 f.Kr.
Assyria og hovedstaden Ninive utslettes av imperiets fiender.
Ble rammet av 125 års tørke
Analysen avslørte at det assyriske kjernelandet fra ca. 675 f.Kr. ble rammet av ekstrem tørke som varte i 125 år. Imperiets nedgangstider, som startet ca. 660 f.Kr., faller tidsmessig nøyaktig sammen med tørken.
For assyrerne, som var helt avhengig av jordbruket, ble mangelen på regn en katastrofe som endte i deres utslettelse.
Ifølge forskerne viste undersøkelsen hvor alvorlige konsekvenser langvarig tørke kan få – både den gang og i dag.