Mot alle odds: “Atom-mannen” overlevde radioaktiv eksplosjon
I 1976 eksploderte radioaktivt materiale i hendene på Harold McCluskey og utsatte ham for 500 ganger anbefalt dose radioaktivitet. De fleste leger spådde ham ingen fremtid, men McCluskey forbløffet dem ved å overleve – og aldri utvikle antydning til kreft.
Harold McCluskey gjorde det umulige da han overlevde en rekordstor radioaktiv eksplosjon.
I 1976 hadde Hanford Site vært stengt i fire måneder på grunn av streik. Laboratoriene hadde ligget øde i den perioden, men 30. august var Harold R. McCluskey tilbake på jobb.
I bakhodet hadde han formaningene om at man skal være særlig varsom med radioaktive materialer når de har vært uten oppsyn i en periode. Men han hadde også sjefens ordre om å begynne å arbeide igjen.
Og han visste ikke at han samme dag skulle komme til å begå en av historiens mest overmenneskelige prestasjoner.
Ansiktsmasken rives av
64-årige McCluskey var kjemisk senior-operatør på Hanford Site, der han blant annet skilte det svært radioaktive metallet americium fra plutonium.
Americium er et radioaktivt metall som er det 95. grunnstoffet i det periodiske system.
Med hjelp fra en såkalt “glovebox” kunne han håndtere de radioaktive materialene uten å røre dem.
En glovebox er en kasse der laboratoriearbeidere kan arbeide med for eksempel radioaktive materialer ved hjelp av tykke hansker (gloves).
Men plutselig oppsto det brun røyk inne i kassen. McCluskey forsto med det samme at han skulle skynde seg bort.
Men betenkningstiden var kort og få sekunder senere eksploderte kassen. Han ble overøst av glasskår og metallsplinter, og lufttrykket rev ansiktsmasken av ham.
Uten masken pustet han inn de giftige dampene fra americiumet. Og på få minutter fikk han i seg den største dosen americium som noen gang er registrert i et menneske.
Legene ristet på hodet
En av McCluskeys leger rapporterte senere at McCluskey hadde inntatt 500 ganger den forsvarlige dosen radioaktivitet. I de første tre ukene etter ulykken ble han lagt på isolat, og verken kona og datteren fikk komme nærmere ham enn ni meter.
Han ble værende innlagt i fem måneder, der sykehuspersonalet injiserte ham med over 600 sprøyter med det eksperimenterende legemiddelet zinc DTPA, som skulle hjelpe med å skille ut radioaktiviteten i kroppen hans.
Til magasinet People fortalte McCluskey senere at fire av ni leger trodde at han hadde 50 prosents sjanse for å overleve. De siste fem ristet bare på hodet.
Behandlingene hjalp, og en stor del av americiumet ble skilt ut fra kroppen hans. Likevel inneholdt kroppen hans så mye radioaktivitet at han kunne få en radioaktivitets-detektor til å pipe når han holdt den opp mot hodet.
I januar 1977 ble han utskrevet og kunne dra hjem til byen Prosser i Washington, der han ble kjent som “Atomic Man” (atommannen, red.).
Døde uten kreft i kroppen
Harold McCluskey var ikke uten mén etter ulykken. Han fikk en nyreinfeksjon, fire hjerteinfarkt og ble operert for grå stær på begge øyne.
Resten av livet ble han jevnlig undersøkt av leger, og i 1987 – elleve år etter ulykken – døde han 75 år gammel av en hjertesykdom som han hadde hatt før ulykken.
Men en obduksjon av McCluskey avslørte til legenes store overraskelse at det ikke var et eneste spor etter kreft i kroppen.