Skandinavene fikk pest først

Ny forskning avslører at byllepesten sannsynligvis ikke bredte seg fra Middelhavet til resten av Europa som man hittil har trodd. Den dødelige sykdommen slo først til i Norden.

Ny forskning avslører at byllepesten sannsynligvis ikke bredte seg fra Middelhavet til resten av Europa som man hittil har trodd. Den dødelige sykdommen slo først til i Norden.

Shutterstock

Hittil har historikere antatt at den såkalte justinianske pesten kom til kontinentet med søreuropeiske handelsskip som hadde vært i India og Afrika. Fra Middelhavet spredte byllepesten seg i årene 541-549 e.Kr. opp gjennom kontinentet. Men undersøkelser foretatt av forskere fra University of Cambridge rokker ved den teorien.

Forskerne undersøkte pestofre i Nord-Europa – inkludert en angelsaksisk grav i Cambridgeshire i det sentrale England. Den avdøde viste seg å ha hatt byllepest lenge før år 541 e.Kr.

Resultatene av undersøkelsene får forskerne til å anta at pesten har kommet til Europa i to omganger: Først via en nordlig rute gjennom Baltikum til Skandinavia og De britiske øyer og deretter den sørlige ruten via Middelhavet.

Byllepesten på 500-tallet skyldtes den samme bakterien, Yersinia pestis, som forårsaket svartedauden på 1300-tallet.

© Walters Art Museum, Josse Lieferinxe

Skriftlige kilder ledet historikerne på avveie

"Vi har hatt en tendens til å starte med de skriftlige kildene, som forteller at pesten ankom Pelusium i Egypt og spredte seg derfra. Så har vi tilpasset de arkeologiske og genetiske bevisene etter kildene", forklarer historieprofessor Peter Sarris fra University of Cambridge.

«Vi kan ikke lenger bruke den metoden. Ankomsten av byllepesten i Middelhavet rundt år 541 og dens opprinnelige ankomst i England muligens noe tidligere kan ha vært et resultat av to separate, men beslektede spredningsveier, understreker professor Sarris.