Sovjetisk nedsmelting skildres til perfeksjon

Miniserien «Chernobyl» river jernteppet til side og avslører hvordan inkompetanse og løgner skapte den største atomulykken i verdenshistorien.

Miniserien «Chernobyl» river jernteppet til side og avslører hvordan inkompetanse og løgner skapte den største atomulykken i verdenshistorien.

Liam Daniel/HBO/The Hollywood Archive/Imageselect

Like etter midnatt den 26. april 1986 eksploderer reaktor 4 på kjernekraftverket Tsjernobyl i Ukraina, etter at en rutinetest har gått fullstendig galt.

Radioaktivt materiale fra kjernen blir slynget ut på taket av bygningen, og en sky av radioaktive partikler slipper ut i den kjølige natteluften.

De fleste kjenner Tsjernobyl-katastrofen som førte til historiens verste atomulykke.

Men skal man tro HBOs utmerkede miniserie «Chernobyl», var det ikke bare atomkraftverket som smeltet ned – det var hele det sovjetiske statsapparatet.

Video: Se traileren til «Chernobyl»

Sannheten var det første offeret

«Når folket stiller spørsmål som ikke tjener dem godt, må vi fortelle dem at de må passe arbeidet sitt og overlate statsanliggender til staten», sier en eldre sovjetisk politiker i serien.

Kort tid etter beslutter myndighetene å sperre av byen Pripjat, som er nabo med atomkraftverket, og sperre alle telefonlinjer.

Det er bare én av mange gåsehudfremkallende scener som gjør serieskaperen Craig Mazins poeng klart: Maktsyke, blind autoritetstro, ufattelig inkompetanse og statlig undertrykkelse av kunnskap fikk Tsjernobyl-katastrofen til å eskalere og deretter sette tusenvis av menneskeliv på spill.

© HOME BOX OFFICE (HBO)/Imageselect

Serien: Ufødt baby absorberer stråling

Lyudmila Ignatenkos mann er blitt utsatt for så mye radioaktiv stråling at han «smitter» sin kone med det. Hun overlever bare fordi hennes ufødte barn i magen absorberer strålene – med døden til følge.

© Czarnobyl

Fakta: Stråling kan ikke smitte mellom personer

Lyudmila Ignatenko uttalte ganske riktig i 1996 at babyen hennes «absorberte all radioaktiviteten» fra ektemannen. Det stemmer imidlertid ikke. Radioaktivitet kan ikke overføres fra person til person på den måten.

«Chernobyl» er i stor grad basert på den prisbelønte boken Bønn for Tsjernobyl skrevet av Svetlana Aleksijevitsj, som gjennomførte mer enn 500 intervjuer med øyenvitner til ulykken.

Andre deler av serien blir til gjengjeld underspilt, som de offisielle redegjørelsene om ulykken som først ble laget av Sovjetunionen i 1986 og siden revurdert av Russland i 1992. Serieskaper Craig Manzin legger heller ikke skjul på at «Chernobyl» ikke gir den fulle sannheten.

Som han sa til det amerikanske mediet Vox etter seriens premiere i 2019:

«Det siste jeg ønsker å si til fol, er: ‘Når du har sett den, kjenner du sannheten!’ Nei, det gjør du ikke. Du kjenner noe av sannheten – og du vet at noe av det har blitt dramatisert.»

© Liam Daniel/HBO/The Hollywood Archive/Imageselect

Serien: Pripjats borgere dør i løpet av for få timer

Flere av Tsjernobyl-nabobyen Pripjats innbyggere, herunder mange barn, dør nesten øyeblikkelig på sykehuset etter Tsjernobyl-ulykken. Dødsårsaken er akutt strålesyke.

© Anatoli Kliashchuk/Getty Images

Fakta: Sivile døde ikke så fort

Å få akutt strålesyke krever en dose på 1000 millisievert. Det anslås at innbyggerne i Pripjat ble utsatt for ca. 30 millisievert, noe som tilsvarer strålingen fra tre CT-skanninger.

Dermed er det ikke sagt at «Chernobyl» ikke lykkes med å få den – for Sovjetunionen – ubehagelige sannheten frem i lyset.

Flere av scenene er hentet én etter én fra virkeligheten. En sentral tale til oppryddingsarbeiderne ved atomkraftverket er for eksempel sitert direkte fra et dokumentaropptak.

Og forskeren Valerij Legasov, som er en sentral skikkelse i serien, hengte seg nøyaktig på toårsdagen for ulykken, kl. 1.23.45 om natten.

Dessuten er verkets kontrollrom omhyggelig gjenskapt ned til minste detalj, og nettopp det ekstremt detaljerte portrettet av Sovjetunionen anno 1986 er kanskje seriens største styrke.

Rekvisitter som klær, telefoner, båndopptakere og skolevesker stammer fra perioden, og en stor del er kjøpt på lokale loppemarkeder.

© Liam Daniel/HBO/The Hollywood Archive/Imageselect

Serien: Forskere utfordrer makthaverne

«Chernobyl» fremstiller flere av forskerne som helter som kjempet en utrettelig kamp mot det sovjetiske statsapparatet for å få sannheten frem i lyset.

© IAEA Imagebank

Fakta: Forskere var ikke helter

Det sovjetiske styret slo hardt ned på alle som protesterte mot den etablerte planen, og en kjenner ikke til forskere som så åpent kritiserte regimet.

Men der skildringen av det depressive diktaturet er mesterlig utført, halter det mer med vitenskapen.

Serien hevder blant annet at strålingen var så sterk at alle menneskene som sto på en bro i nabobyen Pripjat under ulykken, døde kort tid etter. Men det finnes ingen dokumentasjon på at strålingen tok livet av en eneste person på broen.

Serien postulerer også at personer som har vært utsatt for massiv stråling, kan smitte andre gjennom nærkontakt. Det stemmer heller ikke.

Video: Se serien side om side med virkelige bilder fra katastrofen

Russisk versjon får massiv kritikk

«Chernobyl» ble en stor hit for HBO, men i Moskva var ikke politikerne glade for å få fortidens skitne undertøy hengt ut til tørk. Flere russiske politikere kalte serien «antisovjetisk dritt».

Derfor sendte russisk statlig fjernsyn i 2021 et svar på USAs «propaganda» – den patriotiske katastrofefilmen «Chernobyl: Abyss», som følger de heroiske brannmennenes kamp for å slukke brannen i atomkraftverket. Filmen fikk imidlertid hard kritikk for å underspille statens og politikernes ansvar.

I sin vurdering av katastrofefilmen sa den frittalende, pensjonerte sovjetiske generalen Nikolaj Tarakanov, som befant seg ved atomkraftverket under ulykken:

«Denne filmen lærer oss ingenting.»

Det gjør til gjengjeld «Chernobyl». Serien minner oss på hvor galt det kan gå når menneskelige feil, fortielse av sannheten og maktfullkommenhet får råde – en lærdom som dessverre er like viktig i dag som den var i 1986.

5 stjerner