Sukker-tsunami spredte død og kaos i Boston
I januar 1919 kollapser en tank med 12 000 tonn seig melasse på havnen i Boston. En gigantisk bølge skyller over byens travleste industriområde, og mange hundre mennesker blir fanget i klisteret.

I timene etter katastrofen ble alle ressurser satt inn for å hente de døde opp av den seige melassen og få oversikten over øde-leggelsene.
Isaac Gonzales hadde flere ganger advart arbeidsgiveren sin, US Industrial Alcohol Company, om faren som lurte.
Det kom en foruroligende hvinelyd fra ståltanken når skipene fra Karibia pumpet melasse over i den, og tanken hadde tydelige rustskader.
Da flere bolter en dag ga etter, tryglet Gonzales sjefen om å reparere tanken, men firmaet sørget bare for å lappe noen sprekker. Tiltaket utsatte katastrofen, men avverget den ikke.
- januar 1919 var en usedvanlig mild vinterdag i Boston. Mennene på havnen svettet mens de lastet tønner på godstogene, tømte vogner og stablet kasser.
Arbeiderne la ikke merke til den 15 meter høye tanken med ni millioner liter melasse som tårnet seg opp over området.
Stålmonsteret virket til gjengjeld som en magnet på barna i nabolaget. De stimlet sammen som fluer rundt de kobberfargede bekkene av sukkersats som rant nedover stålsidene og lå i pytter på asfalten.
Blant barna var niåringen Antonio Distasio og Pasquale Iantosca på ti, som satt ved siloen, og Antonios elleve år gamle storesøster Maria.
Mens de to guttene satt der, hørtes plutselig en dyp rumling. Så inntraff katastrofen. Med et forferdelig brak revnet siloen.
Tusenvis av stålnagler skjøt ut i luften som geværkuler, og øyeblikket etter veltet en flodbølge av 12 000 tonn klissete melasse utover det travle havneområdet med en fart på 50 km/t.
Den 3-4 meter høye tsunamien rev med seg hester, hunder, katter, mennesker, togvogner og stålplater på flere tonn, virvlet dem rundt i den seige suppen og knuste dem mot ståldragere og bygninger.
Hester kjempet forgjeves mot drukningsdøden, og flodbølgen veltet videre over skur og ned i kjellere, der arbeidere i panikk forsøkte å svømme ut.
Vesle Antonio så søsteren bli oppslukt av den svarte bølgen, før tonnevis av melasse veltet over ham og Pasquale.
Antonio ble ført med strømmen og kastet mot et stålstykke fra den sprengte siloen. Han fikk en ti centimeter lang flenge i hodet og brudd på hodeskallen.
I siste øyeblikk fikk en mann øye på den blødende gutten i sirupselven, og trakk ham i sikkerhet med en kjepp.
Flodbølgen fortsatte gjennom nabolaget. Den knuste butikkfasader og veltet mindre hus overende.
Brannstasjonen ble løftet av grunnmuren og nesten kastet i havnen. Midt i infernoet skrek de overlevende på hjelp mens de forsøkte å kjempe seg ut av området.