Aprilsnarr: Indianerne fant Europa først
Arkeologer har funnet spor etter en indianerboplass nordvest i Spania. Funnet viser at indianerne kom til Europa omkring år 700, og at de dermed fant frem til Europa før europeerne oppdaget Amerika. Etterkommerne gjør nå krav på store landområder i Spania.
Sensasjonelle funn viser at mayakulturen ble innført til Europa og blomstret og satte spor nesten 800 år før europeerne oppdaget Amerika.
Aprilsnarr! Historien har ingenting med virkeligheten å gjøre, men den får nå stå der likevel.
Historien må tilsynelatende tåle en omskrivning etter at arkeologer nå har avdekket en indianerbosetting nær byen Arteixo i Galicia nordvest i Spania.
Det var egentlig en massegrav fra den spanske borgerkrigen forskerne var dratt ut for å lete etter, og sjefarkeolog Pedro Esteban ble derfor svært overrasket da han fant pilspisser og benrester og så konturene av en så godt som intakt kano stikke opp av jordsmonnet.
800 år før Columbus
"Jeg fastslo ganske raskt at flere av funnene hadde indianske skrifttegn inngravert, og følte meg derfor temmelig sikker på at det hele var en bløff. Imidlertid skulle jeg snart komme på andre tanker," forteller Pedro Esteban ved Universidade de Galicia til det franske nyhetsbyrået AFP.
DNA-analysene av skjelettdelene, som ble utført av det anerkjente Max Planck-Institut i Tyskland, bekreftet nemlig at de avdødes kromosomer ligner dem man finner hos mayafolket, som holdt til i det som i dag er Mexico og hadde sin storhetstid fra 200 til 900 e.Kr.
En karbon 14-analyse av pilspissene viste dessuten at mayaindianerne måtte ha bosatt seg i området omkring år 700 – altså cirka 300 år før vikingene oppdaget Vinland, og nesten 800 år før Christoffer Columbus gikk i land i Amerika.
Mayaene hevder krav på Galicia
De oppsiktsvekkende funnene har nå fått organisasjonen The Maya Association (MA) til å gjøre krav på deler av Galicia på vegne av det gamle indianerfolkets etterkommere i Mexico.
"Vi akter i nær fremtid å legge frem vårt legitime krav til den spanske regjeringen. Europeerne stjal i sin tid vårt land. Nå vil vi ta deres," uttaler mayaindianeren og president i MA, Popol Vuh, i en ytterst uforsonlig preget pressemelding.
Ikke overraskende blir kravet kontant avvist fra spansk side.
"Jeg anser mayaenes krav for å være fullstendig parodisk. Det er fremmet til ære for mediene," konkluderer Spanias statsminister José Zapatero, som ikke har tenkt å foreta seg noe i sakens anledning.
Napoleon hadde indiansk blod i årene
Påvisningen av mayaindianernes gamle boplass har ført med seg flere interessante oppdagelser. DNA-analysene røpet nemlig også at de etter hvert godt assimilerte mayaene blandet seg med den europeiske lokalbefolkningen. Flere betydelige personer har vist seg å ha spor av mayablod i årene – den mest kjente er trolig Napoleon Bonaparte, som underla seg store deler av Europa før han igjen mistet alle sine besittelser på begynnelsen av 1800-tallet.
Napoleon hadde for vane å røyke en pipe tobakk etter å ha vunnet en seier på slagmarken. Historikere ved Université de Paris Saint Germain hevder at de nye funnene styrker en teori om at denne røykevanen ligger nedarvet i Napoleons slekt etter mayaindianerne, som tradisjonelt røykte en fredspipe etter å ha trukket det lengste strået i en væpnet konflikt.