Med territorier på alle klodens kontinenter var Det britiske imperiet verdenshistoriens største kolonimakt da det var på sitt største i 1921.
Imperiet besto av alle områder britene hadde erobret med militærmakt. Kolonier, mandatområder, «dominions» og protektorater dannet til sammen det gigantiske imperiet.
De erobrede områdene var alle underlagt britisk kontroll.
Karl 2. Stuart ca. 1660
På begynnelsen av 1600-tallet begynte engelskmennene sitt oversjøiske kolonieventyr. I hard konkurranse med blant annet Nederland og Spania kjempet de om å få mest mulig land lagt under den engelske kronen.
I 1660 hersket England over De britiske øyer og hadde besittelser i Nord- og Sør-Amerika, Afrika og Asia.
Lloyd George 1921
I 1921 var Det britiske imperiet verdenshistoriens største, og omtrent en fjerdedel av jordens befolkning bodde på britisk jord. I 1776 hadde britene mistet et stort areal, da USA krevde selvstendighet.
«Solen går aldri ned over Det britiske imperiet», het det i et ordspråk fra den gangen riket var verdens største.
Boris Johnson 2020
I dag er Det britiske imperiet fortid.
Den siste kolonien, Hongkong, ble i 1997 overdratt til Kina, og det britiske arealet omfatter nå hovedsakelig England, Skottland, Wales, Nord-Irland og Gibraltar.
En rekke tidligere kolonier er i dag frivillige medlemmer av personalunionen «Common-wealth». Dermed har de offisielt den britiske regenten som statsoverhode, men landene er helt selvstendige.
Land som Canada og Australia har stadig den britiske regenten som offisielt statsoverhode, men Storbritannia har ingen innflytelse i landene.
Kina var den siste kolonien
Den britiske ekspansjonen begynte allerede på 1500-tallet med erobringen av Wales, og sluttet først i årene like etter første verdenskrig.
Selve avkoloniseringen fant imidlertid først sted i tiårene etter andre verdenskrig, da en rekke land krevde selvstendighet.
I 1997 avsto Storbritannia landets siste koloni, Hongkong, til Kina som en administrativ region.