Første Opiumskrig, Zhenjiang, Hongkong

Fem grunner til at britene inntok Hongkong

En handelskonflikt om te fikk Storbritannia til å invadere Hongkong i 1839. To år senere gjorde de byen til kronkoloni. Men det var ikke bare teblader som tiltrakk britene, som styrte byen i 156 år.

En handelskonflikt om te fikk Storbritannia til å invadere Hongkong i 1839. To år senere gjorde de byen til kronkoloni. Men det var ikke bare teblader som tiltrakk britene, som styrte byen i 156 år.

FALKENSTEINFOTO/Imageselect

På øya Hongkong og dens omgivelser på sørkysten av Kina lå det bare noen spredte fiskerhytter i begynnelsen av 1800-tallet, men beliggenheten og en god naturhavn tiltrakk seg stormakten Storbritannias interesse.

Etter en handelskrig invaderte britene i 1839. To år senere hadde de nedkjempet den kinesiske motstanden, og Qing-keiseren måtte avstå Hongkong på ubestemt tid.

Kolonien var på britiske hender i 156 år.

Det var først i 1997, da Kina var blitt en økonomisk supermakt, at Storbritannia ga etter og ga fra seg Hongkong.

1. NYTELSESTRANG

Britiske handelsfolk byttet opium mot te

Kina, opiumhule, første opiumskrig

Opiumhuler var et vanlig syn i Kina på 1800-tallet. Selv soldater og embetsmenn var misbrukere.

© Shutterstock

I 1830 drakk britene i alt 13,6 tonn te.

Den ettertraktede varen ble importert fra Kina og betalt i sølv. Storbritannia hadde imidlertid bare en begrenset mengde sølv.

For å rette opp handelsbalansen tillot britene derfor kjøpmenn å smugle opium inn i Kina.

Det narkotiske stoffet hindret imidlertid de kinesiske misbrukerne i å arbeide, så kineserne slo hardt ned på smuglingen. I 1839 konfiskerte myndighetene ca. 1400 tonn opium.

For å trygge den lukrative handelen invaderte britene Hongkong.

2. STYRKE

Britene var kineserne militært overlegne

Første opiumskrig, Zhu Jiang, Porcher

Den 27. februar 1841 nedkjempet britiske skip en stor kinesisk flåte i slaget ved elven Zhu Jiang.

© Shutterstock

Kina blomstret under Qing-dynastiet, som kom til makten i 1644, men press fra konservative krefter fikk skiftende keisere til å forsømme moderniseringen av riket.

Da krigen mot britene brøt ut i 1839, var det kinesiske militæret teknologisk underlegent.

Spesielt hadde flåten blitt neglisjert. De kinesiske tredjunkene kunne ikke hamle opp med Storbritannias manøverdyktige og tungt bevæpnede dampskip.

Derfor inntok britene lett forsvarsverkene langs kysten og sikret seg dermed kontroll over Hongkong.

3. IMPERIALISME

Kina-handel skulle støtte imperiet

Britiske Imperium, kolonier, Hongkong

Hongkong lå sentralt i det britiske imperiet, som vokste med 400 millioner undersåtter fra 1815 til 1914.

© collections.leventhalmap.org

Fra 1815 var Storbritannia verdenshavenes ubestridte hersker. I de neste 100 årene la landet under seg hele 25 mill. km2.

De områdene som britene ikke la under seg, prøvde de å dominere økonomisk. Interessen ble særlig rettet mot Kina.

Da Hongkong endelig kom på britiske hender i 1841, ga det tilgang til Kinas folkerike marked.

Her kunne Storbritannia få solgt både opium fra landets indiske besittelser og tøy som engelske fabrikker produserte i enorme mengder.

4. IDEOLOGI

Hongkong var Vestens forpost i Asia

Hongkong, 1967-opprør, maoister

51 mennesker døde under opptøyer støttet av det kinesiske kommunistpartiet i 1967.

© “People’s Pictorial” August 1967

I 1949 tok opprørslederen Mao Zedong makten i Kina.

I tiårene som fulgte, satte han og kommunistpartiet dagsordenen i det store landet.

Maos seier økte Hongkongs betydning.

Ikke bare Storbritannia, men hele den vestlige verden betraktet nå området som den frie verdens utpost mot det røde Kina.

Maos styre forsøkte flere ganger å skape et opprør mot britene.

Angrepene overbeviste bare Storbritannia om betydningen av å bevare kontrollen over byen.

5. ØKONOMI

Kolonien ble en pengemaskin

Hongkong, finansdistrikt, tigerøkonomi

Hongkongs bruttonasjonalprodukt, det totale tilbudet av varer og tjenester, vokste seg 180 ganger større i årene 1960 til 1997.

© Shutterstock

I mange år var størstedelen av varene som passerte Hongkong, en del av Vestens handel med Kina.

Men i 1951 svant varestrømmen inn da FN innførte en embargo mot Kina som følge av landets innblanding i Koreakrigen.

I stedet investerte Hongkongs forretningsmenn i fabrikker.

Tilgangen til billig arbeidskraft og frie forhold for næringslivet gjorde at bedriftene stortrivdes.

I løpet av de neste tiårene utviklet byen seg til et industri- og finanssentrum i verdensklasse.