Irer solgt som sexslaver

Midt på 1600-tallet innledet engelskmennene en etnisk rensning i Irland. Flere tusen irske kvinner ble seilt over Atlanteren og solgt til plantasjeeiere i de engelske koloniene.

Midt på 1600-tallet innledet engelskmennene en etnisk rensning i Irland. Flere tusen irske kvinner ble seilt over Atlanteren og solgt til plantasjeeiere i de engelske koloniene.

Mary Evans

På kaien i Jamestown, den største byen på Barbados, vrimler det av folk. Like etter soloppgang denne maidagen i 1655 har to slaveskip fra England ankret opp i havnen.

Lokale skuelystne stimler sammen, og fra kaien kan de skimte en lang rekke av bleke skikkelser som forlater skipene på ustø bein og trekker frisk luft for første gang på tre måneder. Håndlenkene er fjernet, men kjedene gnager fortsatt rundt de tynne anklene deres.

Innbyggerne i Jamestown er vant til å se slaveskip legge til kai og tømme den levende lasten. Men slavene som kommer med disse skipene, skiller seg ut. De er ikke svarte afrikanere, men hvite irer. Og kvinner og barn er i overtall.

Opprørerne reiste bort

De forkomne slavene er ofre for en etnisk rensing som Oliver Cromwell har gående i Irland. Den engelske hærføreren og statsmannen hadde i 1649 bidratt til å få henrettet landets konge, Karl 1., og deretter selv tatt makten i England.

Oliver Cromwell slo hardt ned på de katolske opprørerne i Irland.

© Shutterstock

Samme år beordret han en gjenerobring av det katolske Irland, der opprørere hadde reist seg mot engelske godseiere, som satt på store deler av den gode landbruksjorden. Opprøret hadde kostet minst 4000 jordeiere livet.

Cromwells kampanje ble et brutalt hevntokt der de opprørske styrkene raskt ble nedkjempet. Etter å ha hengt de ansvarlige lederne ga Cromwell de menige rebellene fritt leide til å dra i eksil.

Irene måtte imidlertid akseptere to krav: De fikk ikke dra til et land som lå i krig med England, og de måtte reise bort uten familiene sine.

De fleste opprørerne tok imot tilbudet, og den irske befolkningen besto snart av nesten bare kvinner og barn. Samtidig konfiskerte Cromwell all irsk jord og fordelte den blant sine soldater som lønn for kampanjen som nylig var gjennomført. De irske jordeierne som var igjen, ble deportert til øyas fattigste og mest skrinne områder.

Engelskmennenes fremferd var brutal og de tok snart Irland tilbake. Irske kvinner og barn ble satt på slaveskip og sendt til blant annet Karibia.

© Mary Evans

Barn som var blitt foreldreløse og kvinner som var blitt enker eller hadde opplevd at mennene ble sendt i eksil, streifet nå rundt på måfå som dagleiere.

Loven ble skjerpet

Engelskmennene hadde hele tiden i bakhodet at den voldsomme utarmingen og desperasjonen kunne bli kilde til et nytt opprør.

I 1652 vedtok parlamentet derfor en kynisk lov som dikterte at «irske kvinner som utgjør en uforholdsmessig stor del av befolkningen – og derfor lett blir ofre for prostitusjon – skal selges til kjøpere som kan transportere dem til Virginia, New England eller andre kolonier der de kan sørge for sitt eget underhold».

To år senere ble loven strammet inn slik at alle irer som «ikke var i stand til å fremlegge bevis for at de kunne skaffe til eget underhold» risikerte å ende på slaveskipene. I tillegg skulle alle barn på institusjoner og fattighus samt fengselsfanger sendes til Den nye verden.

Mange engelske menige og offiserer som etter Cromwells erobring av Irland var blitt arbeidsløse, begynte å livnære seg som «menneskejegere».

Fra hesteryggen tok de fattige omstreifere til fange og brennemerket dem som kveg, før de jaget dem sammen på oppsamlingssteder ved større byer. Herfra ble slavene solgt til rike engelske kjøpmenn.

Barn solgt til pedofile

I den nye verden var irske kvinner en ettertraktet handelsvare, og de yngste, vakreste og mest velformede kvinnene innbrakte store summer som sex- og husslaver. Kvinner som ikke i like stor grad hadde utseendet med seg, ble solgt som kjøkken- eller rengjøringsslaver, mens irske barn arbeidet som tjenestefolk i plantasjeeiernes hus.

Noen barn ble kjøpt opp av pedofile og endte på et av de mange bordellene i Jamestown når de ble eldre. Kvinner som ikke ble solgt til plantasjene, fikk en om mulig enda mer grusom skjebne.

Offentlige arkiver på Barbados har dokumenter som beskriver hvordan noen plantasjeeiere opprettet «stutterier» og brukte hvite slavekvinner til avl. Fedrene til avkommet på disse voldtektsfarmene var ofte slaveeierne selv. Barna ble solgt til byenes bordeller.

Noen av disse avlsanstaltene spesialiserte seg på etnisk blanding og valgte ut sine sterkeste svarte slaver til å voldta de irske kvinnene. Jentebarn som kom til verden på denne måten, var etterspurt blant noen plantasjeeiere, som syntes irske kvinner var for kjedelige seksuelt.

Jenter av blandet herkomst var derimot – ifølge slaveeierne – ikke bare villige, men kunne også oppdras til det man måtte ønske av seksuell utfoldelse.

Engelske jenter kidnappet

Tilbake i England begynte kritikken av slavehandelen med hvite å reise seg. Blant annet plantasjeeieren Thomas Modyford bidro til forargelsen da han i 1665 klaget over de andre plantasjeeierne til det engelske parlamentet.

Plantasjeeierne, skrev han, er så drikkfeldige og fordervede at disse «tidligere offiserene har forvandlet seg fra rene helgener til svirende djevler». Kritikken økte særlig i styrke da menneskejegerne også begynte å kidnappe engelske jentebarn.

Men tross motstanden fortsatte slavehandelen. Så sent som i 1798 ble tusenvis av irske slaver solgt til Amerika og Australia etter nok et opprør på øya.

I praksis opphørte handelen først da Storbritannia i 1833 forbød slaveri. Historikerne kjenner ikke det eksakte antall irske slaver. Ifølge noen anslag ble så mange som 500 000 irer tatt til fange og solgt til et liv i trelldom.

Etterkommere etter slavene lever i stor fattigdom.

© Sheena Jolley

Barn av irske slaver bor fortsatt på Barbados

På ferieøya Barbados bor det i dag rundt 400 etterkommere etter slavene. De kalles «redlegs», og holder til i en getto der de sliter med fattigdom, underernæring, alkoholisme og innavl.

Historisk sett har øyas øvrige befolkning sett ned på redlegsene, og de har derfor alltid levd isolert, vernet om fellesskapet og holdt historiene om forfedrenes skjebner for seg selv.

Samkvem med de opprinnelige barbaderne har imidlertid forekommet. Blant annet skal bestemoren til den verdensberømte popstjernen Rihanna ha vært en redleg.