Kristne misjonærer forbød huladans på Hawaii
Da de kristne kolonistene kom til Hawaii-øyene, ble de dypt sjokkert. De lokale gikk halvnakne, hadde flere koner, dyrket mange guder og danset på høyst løssluppent vis.

Misjonærer på Hawaii påbød lokalbefolkningen å dekke seg til etter vestlig skikk.
Hiram Bingham vet ikke riktig hvor han skal feste blikket. Fra skipet sitt Thaddeus kan han, fru Bingham og resten av misjonærene fra New England se en gruppe små kanoer nærme seg gjennom det blå vannet.
Riktig nok har den vesle gruppen kristne hørt ryktene om de innfødte på Hawaii. Men synet av de halvnakne menneskene i kanoene blir nesten for mye for dem.
21 uker tidligere, 23. oktober 1819, forlot misjonærene Boston i USA for å spre Guds ord. Og nå, så nær målet, virker oppgaven med å hjelpe disse hedningene nesten uoverkommelig. «Noen av oss måtte snu oss bort fra synet, med tårer i øynene.
Andre, med sterkere nerver, så ikke bort, men virket som de holdt på å utbryte: Kan dette være mennesker? Kan slike vesener bli siviliserte? Kan de bli kristne?» skriver Hiram Bingham i sine erindringer.
«Ja», svarer han så. Den 50 år gamle protestanten har en urokkelig tro på Gud. Og en like sterk tro på at han er kalt til å frelse de nesten nakne lokale fra å brenne i helvete.
Men Bingham har en stor utfordring i vente. Hvis oppdraget hans skal lykkes, må han få en slutt på den lokale – og i hans øyne dypt umoralske – huladansen.
Gamle tabuer er forkastet
Like før misjonærenes ankomst har voldsomme forandringer rystet øyboerne. Kongen er død, og hans yndlingskone, dronning Kaahumanu, har overbevist sin unge nevø om at de to skal herske sammen.
Det er tradisjon at når en konge dør, så oppheves hawaiiske tabuer, en form for lover kalt «kapu».
De sier blant annet at kvinner har lavere rang, at de ikke får spise sammen med menn, og ikke kan innta svinekjøtt, bananer og kokosnøtter.
Det er meningen at de nye herskerne skal innføre de sedvanlige tabuene igjen, men Kaahumanu har andre planer.
Sammen med sin medhersker, nevøen Kamehameha 2., går hun i gang med å ødelegge øyas gamle templer og guddommer.
Misjonærene kunne ikke ønsket seg en bedre velkomst: Mange av de lokale føler seg forvirret og fortapt, og Kaahumanu ser kristendommen som en kjærkommen mulighet til å innføre en ny religion som gjør henne bedre i stand til å styre folket sitt.
Kort etter misjonærenes ankomst kler hun seg i mer tekkelige, vestlige gevanter, og erklærer at hun vil bli døpt.