1. Filip av Orléans
Rikets nr. to gikk i dameklær
Ludvig 14. (t.v.) og Filip av Orléans (th.). Det var bare to år mellom de to prinsene, men de fikk en meget forskjellig oppvekst. Moren kledde Filip i jenteklær.
Frankrike er det eneste landet i verden som har hatt en offisiell tittel til kongens eldste bror – Monsieur. Men det er ikke mange monsieurs som har vært like langt fra tronen som Filip, bror til Ludvig 14., bedre kjent som Solkongen.
Der brødrenes mor, Anna av Østerrike, hadde lært opp Ludvig i hvordan han skulle regjere og hvordan hans fremtidige makt var gitt av Gud, hadde hun valgt en mer alternativ tilnærming med Filip.
Dronningen kalte sønnen sin «Lille jenta mi» og kledde ham i jenteklær selv da han var blitt en ung mann. Hun oppmuntret ham til og med til å gå på skoleball utkledd som kvinne.
Filips klesvalg fikk sladderen til å gå ved det franske hoffet. Det var en forbrytelse å være homofil, men kongens bror gjorde lite for å skjule sine seksuelle preferanser og var sammen med mange unge adelsmenn.
Han hadde imidlertid et spesielt nært forhold til Filip av Lorraine, som i samtiden ble beskrevet som en mann «helt uten skrupler».
I 1670 fikk Filips kone Henriette nok av hans åpenbare utroskap og overtalte Ludvig 14. til å forvise Filip av Lorraine til Roma. Filip ble rasende og flyttet hele familien langt bort fra Paris. Kort tid etter døde Henriette brått og fortalte på dødsleiet at hun var blitt forgiftet.
Selv Ludvig 14. mistenkte broren for å stå bak, men ingenting kunne bevises. Resten av livet levde Filip i skyggen av den mektige Solkongen, og da han døde i 1701, regjerte fortsatt eldstebroren.
2. Kristoffer 2. av Danmark
Udugelig lillebror pantsatte landet
Kristoffer 2. overtok et land i dyp krise, men sørget selv for å puste til krisen.
Da danskekongen Erik Glipping ble drept under mystiske omstendigheter i Finderup Lade i 1286, gikk tronen til hans eldste sønn Erik Menved. Men lillebror Kristoffer var overbevist om at kongekronen ville passe bedre på hodet hans.
Heldigvis for Kristoffer gjorde kongen seg raskt upopulær med sitt ville overforbruk på ridderturneringer, som ruinerte statskassen mens befolkningen sultet. Snart begynte Kristoffer å konspirere med brorens mange fiender. Han allierte seg med både svenske hertuger, norske kong Håkon 5. og tyske grever.
Utrolig nok endte det med at de store planene kom Erik Menved for øre, så Kristoffer måtte flykte fra landet i 1315. I 1318 kom han tilbake og forsøkte sammen med den forviste erkebiskopen Esger Juul og forskjellige fredløse stormenn å erobre Skåne. Heller ikke det lyktes.
Året etter døde Erik Menved av naturlige årsaker, og Kristoffer kunne endelig sette seg på tronen. Men han overtok en stat som var konkurs og pantsatt til forskjellige grever.
Hans stilling var så svak at han var nødt til å underskrive en håndfestning som blant annet fastsatte at han måtte betale alle brorens lån og ikke kunne øke skattene.
Men Kristoffer 2. mente at håndfestningen ikke var noe stort problem, for han ignorerte den bare og økte skattene likevel. Ikke overraskende endte det i opprør og nok en katastrofe for kongen. Kristoffer 2. ble tvunget ut av landet mens danske og tyske grever diskuterte hvordan de skulle dele det pantsatte Danmark mellom seg.
3. Rikard 3. av England
Sjalu bror drepte nevøene sine
Rikard 3. anses ofte som en av de verste kongene i Englands historie.
Som det ellevte barnet til den engelske hertugen Rikard Plantagenet var det langt til makten for lille Rikard da han ble født i 1452. Men like etter brøt Rosekrigene ut, hvor Rikard Plantagenet gjorde krav på den engelske tronen.
Plantagenet ble drept under borgerkrigen, men hans eldste sønn Edvard av March viste seg å være en modig og imponerende general som kjempet videre og vant tronen i 1461.
Rikard fikk tildelt kontrollen over det nordlige England av sin eldre bror, men syntes det var vanskelig å stå i skyggen av den enormt populære kongen. I stedet for et åpent oppgjør valgte imidlertid Rikard å spille den lojale undersått, og forholdet mellom ham og Edvard 4. forble nært, selv etter at kongen ble mer brutal og paranoid i sine senere år.
Det er aldri blitt bevist at Rikard 3. drepte nevøene sine mens de satt innesperret i Tower of London, men de fleste historikere peker på kongen som den skyldige.
Ved Edvard 4.s død i 1483 overtok hans tolv år gamle sønn Edvard 5. tronen. Men kongen hadde gitt sin gode bror Rikard rollen som verge til sønnen ble myndig. Det skulle han aldri ha gjort.
Tronen var endelig innenfor Rikards rekkevidde, og han kastet ikke bort tiden. Han erklærte umiddelbart den eldste brorens ekteskap ugyldig, slik at Edvard 5. og hans yngre bror nå var bastarder. De ble fengslet i Tower of London og ble aldri sett igjen. De fleste historikere mener at de ble henrettet av den nykronede Rikard 3.
Ikke overraskende sjokkerte kongens vei til makten store deler av England, og mindre enn to år senere ble Rikard 3. drept under en ny borgerkrig. Med hans død var Rosekrigene definitivt over og Plantagenet-dynastiet utslettet.