7 konger som fikk sparken

1 Bulgaria: Kongen ble statsminister

Bulgaria ble et uavhengig kongedømme i 1878 etter å ha vært en del av det osmanske riket i nesten 500 år. Etter konflikter mellom ulike tronpretendenter ble den tyske prinsen Ferdinand av Sachsen-Coburg-Gotha tilkalt, og han ble Ferdinand I av Bulgaria. Hans sønnesønn Simeon II ble født 16. juni 1937 og ble konge allerede som seks-åring da faren døde av hjerteinfarkt. Simeons onkel ble formynder for den mindreårige kongen, men ble henrettet ett år senere etter at Sovjetunionen hadde erklært krig mot Bulgaria. Etter krigen havnet Bulgaria bak jern­teppet. Monarkiet ble avskaffet, og den da ni år gamle kongen måtte gå i eksil. Han fikk asyl i Spania sammen med moren og søsteren.

Simeon giftet seg med den spanske adelskvinnen Margarita Gomez-Acebo y Cejuela i 1962. De har fem barn. Han var forretningsmann i Spania og USA i mange år.

Etter kommunistregimets fall i Bulgaria 1990 flyttet ekskongen tilbake til hjemlandet. Han stiftet partiet National Movement Simeon II som fikk mer enn 40 prosent av stemmene ved valget i 2001. Dette betydde at den forhenværende kongen ble Bulgarias statsminister.

Simeon ledet landet i fire år, men ved valget i 2005 mistet han makten. Ekskongen er fremdeles partileder og arbeider for at monarkiet skal gjeninnføres i Bulgaria.

2 Irak: Avsatt og henrettet

Under første verdenskrig sloss britene mot de tyrkiske osman­ene i Midtøsten. De fikk hjelp av klanlederen Hussein ibn Ali i Mekka som ledet den arabiske oppstanden mot osmanene der også den britiske offiseren T E Lawrence, kjent som Lawrence av Arabia, deltok. Som takk for hjelpen innsatte britene to av Hussein ibn Alis sønner som konge over hvert sitt land. Faisal I ble utnevnt til konge i Irak mens broren ble konge av Jordan, der hans etterkommere sitter ved makten den dag i dag. Britene ønsket å beholde kontrollen over oljekildene i området,
og kongene fun­gerte i praksis som britiske marionetter. Kongefam­ilien levde i ufattelig luksus, noe som skapte en økende misnøye i den fattige befolkningen.

Den siste kongen i Irak, Faisal II, ble født i 1935. Han var bare tre år da faren, kong Ghazi, sønn av Faisal I, døde i en bilulykke under mystiske omstendigheter. Den lille kongen fikk en fin oppdragelse på engelske internatskoler mens slektninger styrte landet som formyndere. Faisal overtok makten i 1953, men rakk bare å regjere i fem år før det brøt ut revolusjon i Irak. Den 14. juli 1958 ble Faisal henrettet, og liket ble så bundet til en jeep og halt gatelangs gjennom Bagdad mens folket jublet.

3 Italia: Konge for en måned

Italias siste konge, Umberto II, har gått over i historien som en av historiens kortest fungerende monarker. Han tiltrådte 10. mai 1946 og måtte abdisere etter bare en måned. Derfor blir Umberto iblant kalt «Mai-kongen".

Huset Savoie hadde sittet på den italienske tronen siden landet ble samlet i 1861. Under annen verdenskrig gjorde kong Viktor Emanuel III seg mektig upopulær på grunn av sitt samarbeid med fascist-diktatoren Mussolini. Derfor abdiserte han til fordel for sønnen Umberto II etter krigen. Misnøyen med kongehuset var så stort at Umberto følte han måtte utlyse en folkeavstemming for å avgjøre om man skulle beholde monarkiet. Med knapt flertall stemte italienerne for republikk, og kongefamilien ble fordrevet fra landet.

En kuriøs detalj er at Umbertos kone, dronning Marie José, skal ha vært blant dem som stemte for republikk.

Umberto bosatte seg i Portugal, og hans kone flyttet til Sveits. Etter abdika­sjonen møttes paret bare i forbindelse med familiehøytider. Kongefamiliens mannlige medlemmer fikk forbud mot å komme tilbake til Italia, og kongen så aldri sitt land igjen. Etter at forbudet ble opphevet i 2002 har Umbertos barnebarn, Emanuele Filiberto, som titulerer seg «prins av Venezia og Piemonte", flyttet tilbake og blitt en kjent figur i italienske massemedia. I 2009 deltok han i dansekonkurransen Ballando con le stelle, et italiensk motstykke til Let’s dance, og året etter stilte han opp i den årlige italienske slagerfestivalen i San Remo.

4 Østerrike: Keiseren nektet å abdisere

Det østerrikske keiserdømmet var et av Europas riktig gamle monarkier og hadde vært styrt av slekten Habsburg siden 1278. Den siste keiseren, Karl I, ble født i 1887. Han var gift med Zita av Bourbon-Parma, og de hadde åtte barn.

Etter at kronprins Frans Ferdinand falt for skuddene i Sarajevo i 1914 ble Karl (som var sønn av keiserens nevø) utnevnt til tronfølger. Han etterfulgte den gamle keiseren Frans Josef i 1916, midt i første verdenskrig.

Etter Østerrike-Ungarns kapitulasjon i 1918 falt riket fra hverandre, og Østerrike ble republikk. Karl nektet å abdisere, men ble tvunget i eksil. I 1921 gjennomførte han et mislykket forsøk på å ta tilbake makten i Ungarn med et statskupp. Vestmakt­ene deporterte Karl til Madeira, der han døde av lungebetennelse i 1922.
Karl I var en hengiven katolikk, og i 2004 ble han kanonisert av Johannes Paul II for den «beundringsverdige måten han underkastet seg Guds forsyn på i motgangen".

Hans eldste sønn, Otto von Habsburg, har arbeidet i EU-kommisjonen, og sønnesønnen, Karl Habsburg-Lothringen, i Europa­parlamentet.

5 Russland: Hele tsarfamilien ble henrettet

Da den russiske revolusjon brøt ut 1917, hadde huset Romanov sittet på landets trone i over 300 år. Året etter henrettet bolsjevikene hele tsarfamilien som besto av Nikolai II, hans kone Aleksandra og deres fem barn. Det verserte i lang tid teorier om at minstejenta, Anastasia, skulle ha overlevd, men det betraktes nå som avklart at alle i familien ble skutt i Jekaterinburg 14. juli 1918. I 1989 ble tsarfamiliens levninger funnet. Etter grundige DNA-tester ble det regnet som bevist at det faktisk var tsarfamilien man hadde funnet, selv om noen tvilte på resultatet. I 1998 ble levningene bisatt i Peter og Paulus-katedralen i St. Petersburg. Hele tsar­familien ble kanonisert av den russisk-ortodokse kirke i 2001. Tsarens mor, Maria Fjodorovna, var født som prinsesse Dagmar av Danmark. Hun klarte å flykte fra Russland i 1919 og bosatte seg i Klampenborg i Danmark, der hun levde et tilbaketrukket liv til sin død i 1928.

Etter at tsarfamilien var drept, ble storfyrst Kirill Vladimirovitsj, en direkte etterkommer av tsar Aleksander II, utnevnt til huset Romanovs overhode og russisk tronpretendent. Andre grener av slekten har dog trukket hans og hans etterkommeres krav i tvil, og derfor finnes det flere konkurrerende Romanov-ætlinger som mener de har rett til kronen hvis tsardømmet noen gang skulle bli gjenopprettet.

6 Albania: "Balkans Napoleon"

Albania hadde tilhørt det os­manske riket i mer enn 450 år da landet fikk sin uavhengighet i 1912. Etter indre stridigheter grep klanlederen Ahmet Zogu makten i 1925. Han regjerte først som statsminister og deretter som president fram til 1928, da han utnevnte seg selv til konge og tok navnet Zog I.

Zog var en eksentriker som elsket prakt og overflod. Han innførte gullmynter og edelsteiner som albansk valuta og ble til tider kalt Balkans Napoleon. Kongen skal ha røkt 150 sigaretter om dagen og elsket å spille poker og feste på nattklubber.

Resten av kongehusene i Europa så ned på Zog fordi han ikke hadde blodsbånd til andre
kongelige familier. Derfor fikk han heller ikke gifte seg med noen «ordentlig" prinsesse, men måtte nøye seg med den ungarske adelskvinnen Geraldine Apponyi.

I 1939 ble Albania invadert av Mussolinis italienske fasciststyrker, og kong Zog måtte flykte til utlandet. Etter annen verdenskrig forsøkte Zog, med Storbritannias støtte, å invadere Albania for å vinne tilbake tronen. Dette slo feil fordi den britiske spionen Kim Philby varslet Sovjetunionen, som saboterte operasjonen. Albania ble
i stedet et kommunistisk diktatur under Enver Hoxha.

Zog døde 65 år gammel i Paris.

7 Hellas: Lever i kongelig eksil

Den avsatte greske kongefamilien er ofte å se blant gjestene ved dåp, bryllup og begravelser hos Europas fungerende kongehus. Selv om Konstantin av Hellas måte abdisere i 1973, later familien til å leve like kongelig som før, bortsett fra det faktum at de ikke har noe kongerike mer. Forklaringen ligger antak­elig i at de er nære slektninger av flere av Europas kongehus, ikke minst de nordiske.

Staten Hellas ble dannet i 1832, da man etter åtte års blodig krig klarte å løsrive seg fra det osmanske riket. Først tiltrådte den bayerske prinsen Otto som konge, men etter misnøye med hans enevelde ble han avsatt i 1862.

I stedet ble den 17 år gamle prins William av Danmark valgt til konge for et konstitusjonelt mon­arki. Han tok kongsnavnet Georg I.

Hans etterkommer i dag, Konstantin II, ble tvunget i eksil i 1967 etter å ha ledet et mislykket motkupp mot militærjuntaen. Han ble offisielt avsatt i 1973. Etter militærjuntaens fall ble det holdt en folkeavstemming hvor 69 prosent av grekerne stemte for at landet fortsatt skulle være republikk.

Konstantin er bror til Spanias dronn­ing Sofia, og siden 1964 har han vært gift med prinsesse Anne-Marie av Danmark, dronning Margrethes lille­søster. Paret har fem barn og har lenge vært bosatt i London.