7 mektige slekter gikk under

Farløs gutt blir verdens hersker

1206–1368: Djengis Khan samlet de mongolske klanene under seg. Han slapp sine fryktede rytterkrigere løs i Sentral-Asia. Etterkommerne hans endte opp som keisere av Kina.

I 1175 ser fremtiden mørk ut for den 13 år gamle Temüdjin. Faren hans, en mongolsk klanleder, er nettopp blitt myrdet. Familien mister status og må overleve som fattige nomader.

Gjennom allianser og løfter om plyndringstokter klarer imidlertid den listige Temüdjin å stige i gradene og samle Mongolias klaner under seg. Tre år senere, i 1209, inntar krigerne hans det nordlige Kina, og erobringene fortsetter.

Over hele Asia og helt til Øst-Europa blir folkeslagene underlagt mongolene. Temüdjins høvdinger er så stolte av lederen sin at de gir ham tittelen «Djengis Khan» – Verdens hersker.

Djengis selv er fornøyd med kallenavnet, og han nyter livet som erobrer. Ifølge ham er den største lykken «å beseire fiendene sine, jage dem foran en, frarøve dem rikdommen deres, se deres kjære badet i tårer og ta deres koner og døtre i favn».

Etter Djengis’ død utvider sønnen Ögödei riket. Med erobringen av Persia i 1230 dekker imperiet 24 millioner km² – ca. 20 prosent av klodens landjord. Barnebarnet Kublai erobrer hele Kina og grunnlegger Yuan-dynastiet.

Kineserne styrter imidlertid det upopulære dynastiet i 1368, og det mongolske imperiet kollapser. Men Djengis’ blod renner fortsatt. DNA-analyser ser ut til å vise at 16 millioner asiater nedstammer fra ham.

Stormann sier kongen imot

1080–1287: Slekten Hvide eide store landområder, og familien deltok også i maktspillet om den danske tronen. Nedturen begynte da en Hvide, i nærvær av hele hoffet, motsa kongen.

Et uventet syn møter Asser Rig da stormannen kommer hjem fra krig rundt år 1100. Da han dro, var hustruen Inge gravid. Hun lovet å utstyre den lokale kirken med et tårn hvis hun fikk en sønn. På lang avstand kan Asser nå se to tårn – ett for hver av tvillingene Esbern og Absalon.

Historien om Fjenneslev kirkes tårn er en myte, men guttene er virkelige. De tilhører Danmarks mektigste slekt i tidlig middelalder: Hvide. Sønnene hjelper prins Valdemar til makten i 1157. Som takk blir Esbern kongens rådgiver, mens Absalon får tittelen biskop. Hvide er på toppen av samfunnet.

Vel et århundre senere sprekker forholdet til tronen. Stig Andersen Hvide, som er marsk – det vil si Danmarks militære leder – nekter å avlegge troskapsed i 1276. Kong Erik Klipping er blitt for mektig, mener Stig.

Da kongen ti år senere blir myrdet av maskerte gjerningsmenn i Finderup Lade på Jylland, går mistanken til marsk Stig, som året etter blir erklært fredløs. Etter Stigs fall minker Hvidenes rikdom og makt, og slekten dør ut på 1500-tallet.

Bankfamilie styrer Vatikanet

1360–1737: Bønder fra Medici-familien fikk suksess som kleshandlere og grunnla Europas mektigste bank. Konger og paver lånte av Mediciene for å bekoste kriger, byggverk og en overdådig livsstil.

Selv om Giovanni de’ Medici rir på et unnselig esel, er bankmannen trolig den rikeste privatpersonen på 1400-tallet. Giovannis bank, Banco dei Medici, er Europas største med filialer i flere land.

Mediciene har paven som kunde, noe som lokker konger og fyrster til også å ta opp lån i banken; for eksempel låner Englands Edvard 4. av Giovanni for å finansiere hæren sin under rosekrigene (1455–1485). Rentene fra de mange prominente låntakerne ga gode penger i kassen.

Mediciene har opparbeidet seg en formue gjennom handel med silke og brokade. Takket være gode allianser og strategiske ekteskap har Giovannis familie fått stor innflytelse i Firenze, en av Italias sterkeste bystater.

Etter den eselridende banksjefens død i 1429 overtar sønnen Cosimo selskapet. På dette tidspunktet er familien så rik at Cosimo kan strø om seg med penger på tidens største begavelser – som multikunstneren Michelangelo.

Familien var også med på å bekoste arkitekt Filippo Brunelleschis bygging av Firenzes landemerke: Cattedrale di Santa Maria del Fiore, byens domkirke.

Det gode forholdet til Vatikanet betyr også at fire paver og flere kardinaler er fra Medici-familien i perioden 1513 til 1605. Men maktkamper i Firenze og en nedgangsperiode for bystaten på 1600-tallet uthuler imidlertid familiens makt. Da Gian Gastone de’ Medici går bort i 1737, dør slektens mannlige linje ut.

Taperne vinner engelsk familiefeide

1587–1714: Maria Stuart og Elisabet var slektninger og kunne begge gjøre krav på den engelske tronen. Selv om Elisabet fikk Maria halshugget, seiret Stuart-linjen til slutt.

Dronning Elisabet 1. er lettet da bøddelens øks skiller Maria Stuarts hode fra kroppen i 1587. Nå er Elisabet kvitt sin farligste rival – og slektning.

Striden mellom de to kvinnene begynner i 1560 da dronning Maria av Skottland mister mannen sin – Frans 2. av Frankrike. Maria må forlate Frankrike og vender hjem til sin skotske trone, hvor hun opptrer arrogant og gjør seg upopulær.

I 1567 tvinger den skotske adelen Maria til å abdisere – begeret renner over da dronningen blir mistenkt for å ha hjulpet til med å myrde sin nye ektemann, lord Darnley.

I frykt for livet flykter Maria sørover til slektningen sin, Elisabet 1. av England.

Den katolske Maria er oldebarn av Englands Henrik 7., og flertallet av landets mange katolikker anser henne for å være deres rettmessige monark. De ønsker å se henne på tronen fremfor den protestantiske Elisabet.

For å sikre makten sin setter Elisabet derfor sin slektning Maria i husarrest. Etter 18 år i fangenskap får dronningen nyss om et komplott mot henne – ledet av Maria. Like etter faller bøddelens øks.

Stuart-slekten vinner imidlertid til slutt, for Elisabet dør barnløs i 1603. Jakob, Marias sønn fra det andre ekteskapet, får Elisabets trone og hersker som Jakob 1. over England, Skottland og Irland.

Den siste Stuart-monarken blir dronning Anne. Etter hennes død i 1714 overtar det fjernt beslektede huset Hannover den britiske tronen.

Kongeslekt overlever den franske revolusjonen

1589–1848: Henrik 4. besteg Frankrikes trone som den første kongen av Bourbon-dynastiet. I de påfølgende århundrene hersket slekten over det franske riket, og ikke engang revolusjonen i 1789 klarte å stoppe de fremgangsrike bourbonene.

Da Henrik 3. av Frankrike dolkes i hjel i 1589, står den franske kongefamilien, huset Valois, uten mannlige arvinger. Tronen tilfaller derfor rettmessig Henrik av Bourbon.

Men før protestanten Henrik kan få kronen på hodet, må han konvertere og bli katolikk. Etter sigende kommenterer han tappert: «Paris er sannsynligvis verdt en [katolsk] messe.»

I 199 år sitter Bourbonene på makten, til hungersnød utløser en revolusjon i 1789. Den udugelige kong Ludvig 16. blir avsatt og henrettes fire år senere. Kort etter overtar Napoleon Bonaparte makten i Frankrike, men etter hans nederlag ved Waterloo i 1815 blir Ludvig 16.s bror Louis Stanislas Xavier innsatt som konge.

Bourbonerne blir imidlertid avsatt igjen ved en ny revolusjon i 1848, og i dag er etterkommerne spredt for alle vinder.

En av dem er den 64 år gamle inderen Balthazar Napoleon de Bourbon. Balthazar hevder at han nedstammer fra grev Jean Philippe de Bourbon, som var hoffmann hos Indias stormogul Akbar 1. på 1600-tallet. Avstamningen har imidlertid aldri blitt endelig bevist.

Familie myrdes med kaldt blod

1612–1918: Slekten Romanov forvandlet Russland til en stormakt, men tsarfamilien lider en grufull skjebne da den ender i hendene på landets kommunister.

Da 16 år gamle Mikhail Romanov blir tilbudt tsartittelen i 1612, bryter han ut i gråt. Mikhail vet at hoffet er et livsfarlig sted med attentater og komplotter, der adelsmenn kjemper om makten. For å slutte fred har partene imidlertid blitt enige om å peke på Mikhail – barnebarnet til Fjodor 1. Ivanovitsj, den siste tsaren fra det foregående Rurik-dynastiet.

Til tross for sin motvilje mot å bli tsar hersker Mikhail med stor suksess, og Romanov-slekten sitter på tronen de neste vel 300 årene. I denne perioden blir Russland en stormakt – blant annet takket være den driftige tsar Peter den store (1672–1725), som grunnlegger Russlands marine.

Landets konservative adel motsetter seg imidlertid reformer i landbruket og industrien, slik at Russland blir akterutseilt i forhold til resten av Europa i løpet av 1800-tallet. Folket sulter og gjør i 1917 opprør mot tsar Nikolaj 2.

Tsarfamilien blir tatt til fange av Lenins bolsjeviker, som iskaldt henretter familien med geværskudd og bajonettstikk i 1918.

Enkelte medlemmer av Romanov-slekten rekker å flykte ut av Russland, og minst fire nålevende etterkommere gjør i dag krav på tittelen som Russlands hersker. Blant dem er den spanskfødte storfyrstinne av Russland, Maria Vladimirovna – tippoldebarn av tsar Aleksander 2.

Kurfyrste ender med keisertittel

1025–1918: Den ambisiøse fyrsteslekten Hohenzollern begynte som ambisiøse utkantskonger, men vant den tyske keisertronen. Tiden på maktens tinder endte med første verdenskrig.

På 1000-tallet e.Kr. oppfører adelsmannen Burkhard en borg ved Stuttgart i det sørvestlige Tyskland for å vise sin makt og rikdom. Borgen er plassert på høydedraget Hohenzollern, som kommer til å gi navn til Burkhards etterkommere.

Slekten blir grever av Brandenburg i 1415. Med tittelen følger en prestisjefylt plass blant de ni såkalte kurfyrstene, som bestemmer hvem som skal være tysk-romersk keiser.

Den ambisiøse Hohenzollern-familien utvider grevskapet i 1618 ved å inngå en personalunion med naboen, hertugdømmet Preussen. I 1701 opphøyer fyrst Fredrik selvsikker riket sitt til kongedømmet Preussen – med seg selv som kong Fredrik 1.

Ved dannelsen av Det tyske keiserriket i 1871 er Preussen den sterkeste av de tyske statene, og keisertittelen tilfaller Hohenzollern-familien.

Slekten sitter på makten under første verdenskrig, men etter krigsnederlaget blir keiser Vilhelm 2. tvunget i eksil. Frem til sin død bor den forbitrede ekskeiseren på det nederlandske godset Doorn, hvor han avreagerer med å felle trær.

Slektens nåværende overhode er Vilhelm 2.s tippoldebarn, den 46 år gamle prinsen og forretningsmannen Georg Friedrich, som flørter med tanken om en dag å bli tysk keiser.