Den tyske prinsessen Katarinas lyse hår blafrer i vinden der hun gynger med venninnen i 1761. Et stort smil brer seg over leppene hennes mens hun forteller venninnen at hun snart skal reise til Russland for å gifte seg med keiser Peter 3. «Jeg har hørt at de holder bjørner som kjæledyr. Kanskje jeg får en, jeg også», sier hun og ler.
Latteren forstummer imidlertid da hun møter sin kommende ektemann i St. Petersburg. «Bryllupet finner sted kl 19.00. Nå må jeg gå tilbake til mine luddere», sier Peter etter å ha tatt en rask titt på sin nye kone – og fortalt henne at hun lukter. Kort tid etter stikker erkebiskopen to fingre opp i Katarinas skjede for å forsikre seg om at hun fortsatt er jomfru. Som ønsket får Katarina snart en kjælebjørn i gave, men lykken blir kortvarig, for Peter skyter bjørnen i fylla.
Hennes håp om å påvirke keiseren til å modernisere Russland med opplysningstidens tanker lider raskt samme skjebne som bjørnen. Hvis Katarina skal endre noe, må hun gjøre det selv, og snart planlegger hun et vågalt statskupp sammen med misfornøyde medlemmer av keiserens indre krets.