Muhammad Reza Pahlavis fest, 1971

Bli med til verdens dyreste fest

I 1971 feirer sjahen av Iran sitt rikes 2500-årsdag med en fest av historiske dimensjoner. Han inviterer 600 gjester, bygger en motorvei og oppfører en by til å feste i. Men de enorme utgiftene kommer til å koste ham tronen.

I 1971 feirer sjahen av Iran sitt rikes 2500-årsdag med en fest av historiske dimensjoner. Han inviterer 600 gjester, bygger en motorvei og oppfører en by til å feste i. Men de enorme utgiftene kommer til å koste ham tronen.

Getty Images

I 1970 starter sjahen av Iran forberedelsene til feiringen av landets 2500-årsjubileum.

Hans forgjengere kong Kyros, Dareios og Xerxes var sterke herskere, og sjahen øyner sjansen til å styrke sitt image med stjernestøv fra oldtidens Persia.

Med en ekstravagant fest vil han bevise at Iran ikke bare er i ferd med å gjenvinne fordums makt, men at landet også er på god vei til å bli en moderne nasjon med høyteknologi og jeans.

Han vil ta imot besøk av konger og presidenter fra hele verden. Slik skal hans vaklende regime få legitimitet.

Muhammad Reza Pahlavi og hustru

Muhammed Reza Pahlavi ble sjah av Iran i 1941. Feiringen av 2500-årsmarkeringen for Perserrikets tilblivelse falt sammen med hans eget 30-årsjubileum.

© Getty Images

Sjahen har bestemt at jubileet for kong Kyros’ kroning skal finne sted i midten av oktober 1971 – til tross for at flere historikere påpeker at han bommer på datoen med ca. 30 år.

Monarken plukker ut Persepolis som kulisse for “den mest vidunderlige fest verden noensinne har opplevd”. Her – i ørkenen 300 km nord for Persiabukta – lå en av perserkongenes hovedsteder i oldtiden. Nå er det bare ruiner igjen, og det er fullt av slanger og skorpioner der.

Men den slags utfordringer kan penger fra Irans voksende oljeindustri takle lett, mener sjahen.

Han vil oppføre en midlertidig jetset-by med inspirasjon fra 1001 natts eventyr – komplett med brede bulevarder, plaskende fontener, grønne skoger, kvitrende fugler og fargesprakende blomsterbed.

Hoffet sender ut innbydelser i alle himmelretninger.

Gjestelisten til den tre dager lange festen er like lang som den er spektakulær.

Hoffet sender ut innbydelser i alle himmelretninger – til konger og dronninger, prinser og prinsesser og til presidenter og statsministre fra både kommunistiske og kapitalistiske land.

Sjahen er allerede upopulær blant mange vanlige iranere. Upopulariteten skyldes at han i rasende fart forsøker å forvandle landet etter vestlig forbilde og mener at religion hindrer folket i å utvikle seg.

Etter hvert som detaljene om den ekstravagante festen siver ut, vokser harmen mot regimet.

Kryp forgiftes fra luften

I 1970 ber sjahen sin hoffminister og høyre hånd, Asadollah Alam, å stå for planleggingen av de omfattende festlighetene i anledning 2500-årsmarkeringen av kong Kyros’ kroning.

Det var kong Kyros som mer enn 500 år f.Kr. grunnla det mektige riket Persia, som Iran ble kalt i oldtiden.

Også sjahens ektefelle, dronning Farah Diba, er dypt engasjert i arbeidet med å stable en overdådig fest på beina midt i ørkensanden.

Utfordringen er enorm: Alt må skaffes utenfra og bygges opp fra grunnen, men først må infrastrukturen på plass.

Gjestene vil ankomme i fly fra hele verden, og sjahen befaler at en internasjonal flyplass skal bygges i byen Shiraz 60 km sør for Persepolis.

Deretter anlegger han en motorvei slik at gjestene kan komme fort fram til ruinene i Persepolis. På sjahens befaling skal oldtidsbyen forvandles til en idyllisk oase fylt med fuglekvitter.

Derfor går en rekke propellfly på vingene, og i en radius av 30 km fra ruinbyen sprøyter de gift ut over området for å få bukt med alle småkrypene.

Få dager etter samler arbeidere et helt vognlass med døde giftslanger, firfisler, skorpioner og kjempeedderkopper opp fra den tørre bakken.

30 kokker fra den parisiske topprestauranten Maxim’s.

Påfugler på en bunn av kandisert frukt var festmiddagens høydepunkt. Inni lå det glaserte vaktler.

© Getty Images

Franske kokker tryllet

Gallamiddagen den 14. oktober 1971 var jubileumsfestens klimaks. Her vanket det utsøkte delikatesser fra det franske kjøkken tilberedt av 30 kokker fra topprestauranten Maxim’s i Paris.

Servitørstaben var på rundt regnet 120 mann som var håndplukket fra bl.a. Hôtel de Paris Monte-Carlo i Monaco og Badrutt’s Palace Hotel i St. Moritz i Sveits.

I dagene før gallamiddagen transporterte fly fra det iranske flyvåpenet 18 tonn mat – blant annet 2700 kilo kjøtt, 1280 kilo fjærfe og vilt samt 30 kilo kaviar – til ørkenbyen Persepolis.

Ved hver kuvert lå en liten, blå bok med festmenyen så gjestene visste hva de kunne se fram til å sette tennene i.

Hagearkitekter og gartnere anlegger en golfbane og planter over 15 000 sypresser, 50 000 nelliker og endeløse rekker av petuniaer og ringblomst i ørkenen.

Sjahen og hans dronning besøker jevnlig Persepolis for å følge fremdriften i prosjektet, og i de siste travle månedene før festen skyter dessuten en overdådig teltby opp av sanden.

Sjahen har leid det velrenommerte franske firmaet Maison Jansen til å designe en passende innkvartering for gjestene: Hoffets eneste krav er at de innbudte skal ha “fornemmelsen av å befinne seg i et palass”.

Den fornemmelsen vil nok festens mange gjester få, for de skal bo i 50 runde hus med klimaanlegg forkledd som telt og med gullinnrammede dører, badeværelser av marmor, himmelsenger og en rikt møblert salong.

Selv de minste detaljer har vertene tenkt på: Fra en kommodeskuff kan festdeltakerne forsyne seg med magesyredempende Alka-Seltzer-brusetabletter og Tampax-tamponger.

Til frokost vil de få servert alt det smaksløkene kan begjære – fra egg og yoghurt til marinert sild og rått kamelkjøtt.

Død spurv

50 000 spurver importert fra Spania døde av tørst etter festen.

© Shutterstock

Mat og spurver flys inn

Nettopp bespisningen er et kapittel for seg. Til å ta vare på den oppgaven har sjahen leid den verdensberømte franske restauranten Maxim´s.

I Paris må man stenge i knappe to uker mens kokker, kjellermestere, konditorer og kelnere har det travelt i Iran.

Høsten 1971 letter hele 100 transportfly fra Paris, lastet med årgangsviner og tonnevis av mat – fra gressløk og persille til lammekjøtt og fjærfe.

Med i lasten er også 150 tonn kjøkkenredskaper samt gigantiske isblokker som skal knuses og brukes til å avkjøle champagnen.

Umiddelbart før festen skal begynne ankommer en sending spurver fra Spania – i alt 50 000.

Med sitt kvitter skal de små sangfuglene spre hygge i den eventyrlige byen, som av sikkerhetshensyn er omgitt av piggtrådgjerder diskré plassert bak rekker av trær.

Champagnen er lagt på kjøl, teltbyen står ferdig med et interiør som er som hentet fra et overdådig drømmesyn.

Over 60 kongelige og statsledere har takket ja til invitasjonen. Etiopias keiser Haile Selassie, Jordans kong Hussein og president Tito fra Jugoslavia er blant dem som har meldt sin ankomst.

De nordiske kongehusene har skrapt sammen til et SAS-fly så kong Olav 5., Frederik 9. og dronning Ingrid av Danmark og Sveriges kronprins kan ankomme standsmessig.

Til sjahens store ergrelse har flere ledere fra Vestens største land meldt avbud. Noen uteblir av politiske årsaker (sjahen er en kontroversiell figur), andre fordi de frykter terroranslag.

Video: Se den ekstravagante teltbyen innenfra

Til sistnevnte hører USAs president Richard Nixon. Hans stab har satt spørsmålstegn ved sikkerheten. I stedet skal visepresident Spiro Agnew representere USA. Frankrikes president Georges Pompidou deltar heller ikke.

“Hvis jeg hadde dukket opp, ville de formentlig bare ha utnevnt meg til hovmester”, bemerker presidenten spøkefullt til en journalist – med henvisning til at så mange franskmenn fra restauranten Maxim’s skal oppvarte de fine gjestene.

Keiser lufter hund i pyjamas

Halvannen uke inn i oktober 1971 er alt klappet og klart.

Champagnen er lagt på kjøl, teltbyen står ferdig med et interiør som er som hentet fra et overdådig drømmesyn, og et gigantisk gallatelt med krystallysekroner under et tak av glitrende silke står parat til å huse de fine gjestene.

I den nyanlagte lufthavnen i Shiraz er det liv og røre. Mandag kveld den 11. oktober og tirsdag morgen den 12. oktober 1971 ankommer festdeltakerne i private eller chartrede fly.

De blir mottatt på røde løpere av sjahen og hans dronning. I lufthavnen venter en flåte av 250 fabrikknye, skuddsikre Mercedes Benz-limousiner på å bringe de tilreisende til Persepolis på den nyanlagte motorveien.

Der skal kongelige og presidenter innkvarteres i hver sine teltsuiter.

De danske kongelige skal residere i Asiavei nr. 5. I naboteltet bor Belgias kong Baudouin og dronning Fabiola, og rett overfor holder Etiopias 79 år gamle keiser Haile Selassie til sammen med hunden sin – chihuahuaen Cheecheebee. Dens diamantbesatte halsbånd lyner i ørkensolen.

Kort etter ankomsten virker det som om de prominente camperne har falt inn i en bedagelig rutine. Om morgenen lufter keiser Selassie hunden sin mellom teltene, bare iført pyjamas.

Frederik 9. sitter utenfor og røyker pipe mens kong Konstantin av Hellas legger veien forbi for å hilse hjertelig på fyrstinne Grace Kelly og fyrst Rainier av Monaco. Alle mingler tilsynelatende med alle.

Sjahens festby, 1971
© Getty Images

Festsalen ble sydd i silke

Forberedelsene til denne historiske festen tok et helt år. Sjahen leide interiørarkitekter fra det franske firmaet Maison Jansen til å bygge en splitter ny by ved Persepolis.

Arkitektene lot seg inspirere av en fornem teltleir fra 1520, Camp du Drap d’Or (“Gullbrokadeleiren”) ved Calais i Frankrike.

Her hadde Frankrikes kong Frans 1. og Englands kong Henrik 8. møttes og holdt fredskonferanse i overdådige omgivelser.

Sjahens festby ble oppført som en femtakket stjerne med fontener og fem bulevarder flankert av skog. Byens 50 luksus-botelt var forbeholdt kongelige og presidenter.

Resten av gjestene – ambassadører, hoffolk og følge – ble innkvartert på hotell, blant annet i byen Shiraz 60 km unna.

“Kommunistene og kapitalistene kommer forbausende godt ut av det med hverandre”, bemerker en av de tilstedeværende journalistene.

Gjestene vinker og smiler til hverandre, eller de slår av en prat ved springvannet. En hærskare tjenere iler fra telt til telt med gaver og invitasjoner som blir overrakt på sølvbrett.

I leirens skjønnhetssalong får kvinnene håret ordnet og lagt makeup, og et spesielt klubbtelt med kasino, bar og myke skinnsofaer viser seg som det helt store trekkplasteret.

Her er sikkerhetsfolkene ekstra oppmerksomme.

Teltbyens taxi, 1971

Teltbyens el-drevne taxi fraktet dem som var dårlige til beins, og kjørte kongelige ut til golfbanen som var bygget i utkanten av byen.

© Getty Images

En vakt sjekker gjestene ved inngangen og bremser en uformelt kledd eldre herre og ber om å få se hans ID-papirer.

Mannen roter i lommene, trekker på skuldrene og gjør mine til å ville fortsette inn i teltet, men blir hardhendt geleidet ut.

Vaktens ansikt skifter plutselig kulør til gråhvitt da en gjest gjør oppmerksom på at mannen er kongen av Danmark.

Bare én av de innbudte, den amerikanske visepresidenten Spiro Agnew, holder lav profil i teltsuiten sin. Han er rammet av et forferdelig mageonde. Spøkefugler kaller sykdommen “sjahens hevn”.

Sandstorm skaper panikk

Til lyden av en æressalutt på 101 kanonskudd åpner sjahen festlighetene tirsdag 12. oktober. Han holder en høytidelig tale ved Kyros den stores grav i Pasargadae, ca. 8 mils kjøring nord for Persepolis.

“Kyros! Store konge, kongenes konge. Historiens udødelige helt, far til verdens eldste imperium. Etter 2500 år vaier det persiske flagg like stolt som i din storhetstid.

Hvil i fred, o store kong Kyros, for vi er våkne og skal alltid være våkne”, erklærer sjahen, som har Farah Diba ved sin side.

I månedsvis har dronningen av Iran hatt rikelig å stå i med for å få alt til å klaffe. Den i utgangspunktet allerede modellslanke førstedamen er nå enda tynnere enn vanlig.

Under tiaraen av gull og diamanter lyser ansiktet blekt. Ifølge en reportasje i avisen The Washington Times makter den perfekte makeupen ikke å skjule de mørke ringene under øynene.

Berømte gjwster på sjahens fest, 1971

Ved høybordet satt bl.a. fyrst Rainier av Monaco (ytterst tv.), britenes prins Philip og Sveriges 25-årige kronprins Carl Gustav.

© Abbas/magnum photos/ritzau scanpix

Festens absolutte høydepunkt er gallamiddagen om kvelden torsdag 14. oktober. Alle er stivpyntet for anledningen og står i kø for å håndhilse på vertskapet. Da nærmer en sandstorm seg truende.

Gjestene er bekymret for hår og tiaraer og presser på for å komme inn før stormen rammer. De siste (og minst viktige) av de 600 får håret rufset til av kraftige vindstøt før de kommer i ly.

Da de omsider har fått håndhilst på vertsparet, trer de inn i en drøm. Uendelige mengder av lyserød og blå silke dekker vegger og tak.

Et vell av lysekroner dingler fra takene mens sandstormen rusker i teltduken.

Luksusteltene fra sjahens fest, 1971

Teltene var på 100 m² hver. De var individuelt innredet, men alle hadde to soveværelser med himmelseng, to badeværelser kledd med toskansk marmor, en overdådig salong med plass til 12 personer og et kontor med kontakt til hjemlandet via satellittelefon.

© Getty Images

Mens de ikke fullt så betydningsfulle gjestene får plass ved mindre bord, skal de fineste sitte på samme langside ved det 70 m lange hovedbordet som bukter seg gjennom teltet.

Her er plassene fordelt etter rang og ansiennitet:

Etiopias Haile Selassie er den lengst sittende monarken og får plassen ved siden av Farah Diba. Danmarks Ingrid har vært dronning i 24 år og er sjahens borddame – “eventyrbyens førstedame,” skriver dansk presse henrykt.

2500 flasker champagne står klar

Under middagen går praten tregt. Ifølge den amerikanske avisen Los Angeles Times er gjestene forbløffende fåmælte, i hvert fall før vinen serveres.

Sjahen har kjøpt rikelig med årgangsvin – 2500 flasker champagne og 2000 flasker bordeaux.

“De fleste har steinansikt", melder avisens utsendte og mener stillheten virker påtrengende. Gjestene har også konstant i bakhodet at ethvert feiltrinn vil nå ut til hele verden.

Sjahen har nemlig leid et TV-team til å filme festen slik at klipp fra teltet kan komme med i den spillefilmlange dokumentaren om jubileet som skal produseres.

Persepolis

Gjennom 200 år ble Persepolis forskjønnet med palasser og utsøkte relieffer som vitnet om Persias storhet.

© Shutterstock

Da middagen ender straks etter midnatt, konstaterer kjøkkenet at bare en fjerdedel av maten er spist opp.

Allerede før de setter seg til bords er f.eks. Tito og Selassie stappmette – den jugoslaviske diktatoren har fortært en kalkun til lunsj, den etiopiske keiseren en and.

Flere av gjestene har dessuten fått akutte problemer med balansen.

To servitører plukker opp Nikolaj Podgornyj og må nesten bære formannen for det øverste sovjets presidium til teltet hans mens resten av selskapet gjør seg klar til å overvære festfyrverkeriet.

Noen faller i søvn mens de venter på forestillingen, bl.a. danskekongen, som snorker høylytt inntil adjutanten hans diskré puffer til ham.

Demonstranter protesterer

Neste dag rundes det hele av med en storslått parade foran ruinbyen. Det gamle Perserrikets historie rulles opp. Ørkensolen er nådeløs og brennhet. Folk søker paraplyenes skygge under det spektakulære showet.

I halvannen time defilerer det ene opptoget etter det andre forbi. 2000 soldater er iført historiske drakter. 20 vannbøfler, 700 hester og 26 kameler er med i oppvisningen, som blir akkompagnert av et militærorkester.

Gigantiske skip på hjul “seiler” forbi sjahen og gjestene. Men selv om alle seil er satt, er det flere som gjesper og glipper med øynene. Verdens største fest har trukket veksler på gjestene.

Demonstranter i Teheran, 1978

1978: Rasende demonstranter brenner sjahens bilde i Teherans gater.

© Getty Images

Utgiftene fikk sjahens trone til å vakle

Prisen for en god fest er ofte bankende tømmermenn – og ettervirkningene ble et ekstra hardt slag for sjahen.

Kombinasjonen av et hemmelig festbudsjett på et sted mellom en og fem milliarder i dagens kroner, en fattig befolkning og et undertrykkende regime ga sjahens motstandere betydelig vind i seilene.

I feståret 1971 levde ca. halvparten av den iranske befolkningen i dyp fattigdom. I takt med at planene for det ekstravagante arrangementet ble kjent, reiste det seg et kor av kritiske stemmer.

Blant de argeste motstanderne var ayatolla Khomeini, som sjahen hadde sendt i eksil i 1963. I radiosendinger fra Irak tordnet Khomeini mot jubileumsfesten. Han kalte den “Djevelens festival”.

I ayatollaens øyne var festen kvalmende overdådig og umoralsk, og han oppfordret iranerne til å demonstrere mot sjahens forakt for islam og lefling med Vesten.

En alvorlig kreftsykdom svekket sjahen i 1974 og tvang ham til gradvis å slippe grepet om makten. I 1979 ble han fordrevet fra landet av ayatolla Khomeinis islamske revolusjon.

Han døde året etter.

Imens protesterer iranere i utlandet mot sjahens sløseri. I San Francisco raserer en bombe Irans konsulat.

Men ingen demonstrerer mot festen i Iran. Potensielle urostiftere er allerede arrestert og alle universiteter er stengt.

Etter at gjestene har reist forstummer all lyd i teltbyen i Persepolis. Selv fuglekvitteret tier.

Mens festdeltakerne har skålt i champagne og kostbare viner har de 50 000 spurvene forgjeves lett etter noe å drikke.

De har falt til jorden – døde av tørst.