Anne Boleyn, moren til dronning Elizabeth 1, ble henrettet i 1536 for utroskap mot sin mann – og datterens far – Henrik 8.
Faren ble først etterfulgt av Elizabeths halvbror Edward og senere av halvsøsteren Maria. Siden begge døde etter kort tid på tronen, ble Elizabeth dronning i 1558.
Alle forventet at hun ville gifte seg, men hun avslo alle frierier og regjerte England uten en ektemann.
Det gikk imidlertid rykter om at hun hadde et forhold til stallmesteren sin, Robert Dudley.
Styret hennes ble utfordret av Englands katolikker, som heller ville ha slektningen hennes Maria Stuart på tronen.
Da Maria ble styrtet fra den skotske tronen, lot Elizabeth henne bo i England.
Rykter om at den skotske eks-dronningen konspirerte mot det engelske konge-huset fikk imidlertid Elizabeth 1 til å godkjenne henrettelsen av Maria Stuart.
Dette førte til at det katolske Spania sendte en stor armada mot England for å invadere landet.
Flåten og det dårlige engelske været slo imidlertid angrepet tilbake, noe som økte Elizabeths popularitet.
Henrik 8. vender den katolske kirke ryggen
Henrik 8s første dronning klarte ikke å gi ham mannlige tronarvinger, så han ville skilles fra henne slik at han kunne gifte seg med hoffdamen Anne Boleyn.
Å gjennomføre et slikt giftermål forutsatte imidlertid at kongen måtte bryte med paven og den katolske kirken.
Henrik 8 gjorde seg selv til overhode for den engelske kirken og kunne dermed gifte seg på nytt.
Men heller ikke Anne Boleyn fødte ham sønner, bare datteren Elizabeth.
Mot alle odds ble hun det av Henriks barn som satt lengst på Englands trone – nesten 45 år.
Hun prøvde å minske splittelsen mellom landets protestanter og katolikker, og i motsetning til søsteren forfulgte hun ikke motstanderne sine.
Elizabeth 1 hadde imidlertid et nett av hemmelige agenter som skulle avsløre alle potensielle trusler mot henne.