Om kvelden 30. november 1718 inspiserte Karl 12. styrkene sine mens de beleiret den norsk-danske festningen Fredriksten. Plutselig ble den svenske kongen truffet i tinningen og døde på stedet.
Så mye har historikerne hittil vært enige om. Hvem som avfyrte det dødelige skuddet, har derimot vært omdiskutert i 300 år.
Var det en dansk eller norsk soldat opp fra festningen? En av Karl 12.s egne krigstrette soldater? Eller kanskje den franskfødte offiseren André Sicre, som Karls svoger hadde leid inn for å snikmyrde kongen?
Nå mener finske forskere fra Universitetet i Oulu å ha funnet svaret.
Karls grav er blitt åpnet tre ganger siden hans død i 1718. Disse tegningene av skadene på kongens kranium stammer fra gravåpningen i 1917.
Små jernkuler spredte død
Forskerne foretok rettsmedisinske undersøkelser av den såkalte Krigerkongens kranium og prøveavfyrte ammunisjon av samme type som soldatene brukte under beleiringen.
Ingen håndvåpen viste seg imidlertid å kunne gjenskape de voldsomme skadene som ses på kongens kranium. Det kunne derimot 1700-tallets kanonkuler. Fredriksten avfyrte såkalte kardeskskudd mot svenskene – det vil si ladninger av små jernkuler.
Basert på skadene i kongens kranium anslår forskerne at drapskulen fløy med 200 m i sekundet – en hastighet som stemmer med at kardeskens innhold hadde tilbakelagt de par hundre meterne mellom Fredriksten festning og svenskenes skyttergrav.