Den østerrikske fyrsteslekten habsburgerne kom opprinnelig fra et lilleputtgrevskap i Sveits. Her bygde slektens stamfar Radbot en borg på en halvøy i elva Aare.
Siden overtok slekten Østerrikes trone, og derfra vokste huset Habsburgs makt til å omfatte halve Europa og store deler av Latin-Amerika.
Habsburgernes valgspråk var: «La andre føre kriger. Du, lykkelige Østerrike, gifter deg» – og ganske riktig skapte en rekke strategiske giftermål et av de største imperiene Europa noen gang har sett.
Kretsende hauker gir slekten navn
I år 1020 bygger Radbot – greve av den sveitsiske kantonen Klettgau – en borg vest for det som i dag er Zürich. Festningen ligger beskyttet på en klippe over elva Aare, og får navnet Habichtsburg – Haukeborgen.
Hønsehauken – på tysk kalt Habicht – gir navn til Habsburg-slekten.
I dagligtalen kaller undersåttene borgen for «Habsburg», og dermed får Radbots slekt navnet.
Fyrste inntar Østerrike
Tyske fyrster velger i 1273 Habsburg-greven Rudolf til keiser av Det tysk-romerske riket. I 1278 innleder han en krig mot den slaviske kong Ottokar 2. av Böhmen, som kontrollerer det tysktalende Østerrike.
Rudolf beseirer Ottokar i slaget ved Marchfeld nord for Wien, og erklærer Østerrike for habsburgsk område.
Slaget ved Marchfeld ble vunnet med hjelp av den ungarske kongen. Her gratulerer seierherrene hverandre ved synet av den falne Ottokar.
Sønnen Albrecht utvider imperiet med Böhmen, men mister livet under et opprør i 1308.
To menn gifter seg til makten i Europa
I 1477 gifter den habsburgske herskeren Maximilian seg med Maria av Bourgogne. Med inn i ekteskapet bringer hun det som i dag er Nederland.
Maximilian og sønnen Filip gifter seg til henholdsvis Nederland og Spania.
Maximilian får sin sønn Filip gift med den spanske prinsessen Johanna. Manøveren sikrer habsburgerne den spanske tronen, da parets sønn i 1516 blir konge under navnet Karl 1.
Karl 5. hersker over hele Europa
I 1519 blir Karl 1. valgt til keiser av Det tysk-romerske riket under navnet Karl 5. Han er nå Europas mektigste regent og hersker over Østerrike-Ungarn, deler av Tyskland, Sør-Italia, Spania, Nederlandene og de spanske koloniene i Latin-Amerika.
Karl 5. regjerer over tidens største europeiske rike – et område på fire millioner km2.
I 1556 trekker Karl seg tilbake for å tilbringe sine siste år i et kloster i Spania. Han overlater sine østerrikske besittelser og keisertittelen i Det tysk-romerske riket til sin bror, mens sønnen Filip arver Spania. Fra da av er habsburgernes rike splittet i to greiner.
Rød: Habsburgske besittelser i 1521.
Oransje: Det tysk-romerske riket (*)
(*) Det tysk-romerske riket var en sammenslutning av grevskaper og fyrstedømmer. Keiseren var rikets offisielle overhode, men den reelle makten lå hos de enkelte landenes regenter.
Innavl truer slekten
Gjennom tre generasjoner gifter habsburgerne seg med hverandre, og blir ofre for innavl. De første fysiske tegnene er en fremskutt underkjeve, senere utvikler habsburgerne markante handikapp.
Habsburgernes fremskutte haker er et tegn på innavl.
Verst rammer innavlen Karl 2., som er syk fra barnsbein av, og aldri får barn. Da han dør i 1700, bryter det ut en arvekrig, og dynastiet mister Spania.
Napoleon tvinger keiserriket i kne
Under Napoleonskrigene mister habsburgerne etter hvert Neder-landene og store deler av Tyskland til den franske keiseren. Etter et fatalt nederlag ved Ulm i 1805 splitter Napoleon imperiet, og bare Østerrike-Ungarn er igjen av det gamle riket.
Keiser Frans 1. bestemmer seg for å kalle seg keiser av Østerrike. Samtidig erklærer han Det tysk-romerske riket for oppløst.
Den siste habsburger
I 1918 taper Østerrike første verdenskrig, og Karl 1. overlater styringen av landet til folket. Kort etter opphever den nye republikken alle habsburgske krav på tronen, og to år senere følger Ungarn etter.
Karl dør av lungebetennelse et år etter at han blir avsatt.
Huset Habsburg eksisterer fremdeles, og søkte i 2009 om lov til å stille til det østerrikske presidentvalget.