Harald Blåtann døpte Danmark
Harald Blåtanns kanskje største bragd var imidlertid å la seg døpe og gjøre Danmark kristent. Som det står meislet i den største av i alt to Jellingsteiner, som han reiste:
«Kong Harald bød gjøre disse kumler etter Gorm sin far og etter Tyra sin mor – den Harald som vant seg hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne.»
Harald Blåtann ble døpt i ca. år 965, noe som gjorde ham til den første kristne kongen i Danmark.
Ifølge de historiske krønikene lot han seg døpe etter å ha overvært den kristne munken Poppo holde ildglødende jern i bare hendene uten å bli brent.
Ifølge Poppo var «miraklet» et bevis på at Gud fantes, og Harald Blåtann ble dermed overbevist om Guds og Jesu Kristi guddommelige storhet.
Omvendelsen av hans undersåtter skjedde imidlertid ikke over natten, og det var først på slutten av vikingtiden, rundt år 1050, og flere tiår etter hans død, at de fleste vikinger var blitt kristne.
Harald Blåtanns tilholdssted var i mange år innhyllet i mystikk, men i 2013 slo Danmarks Nationalmuseum fast at den betydelige kongen bodde i Jelling.
Utgravninger viser at en enorm palisade på 1,4 kilometer, som omkranser Harald Blåtanns kongsgård, ble bygget i år 968 – altså midt i hans regjeringstid. Ifølge arkeologer slår funnet fast at Harald Blåtann bodde i Jelling.
Hva er Jellingsteinene?
Jellingsteinen er en dåpsattest
Jellingsteinene er to runesteiner som begge stammer fra 900-tallet og ligger foran Jelling kirke i Sønderjylland i Danmark.
Den minste Jellingsteinen er den eldste, og den er reist av Harald Blåtanns far, kong Gorm den gamle, som et minnesmerke over hans hustru, dronning Tyra Danebod.
Steinen er datert til omkring år 950. Det gjør steinen til den eldste bevarte danske kilden hvor betegnelsen «Danmark» nevnes.
Den største Jellingsteinen er trolig reist omkring år 965 av Harald Blåtann til minne om foreldrene. Runeskrift på steinen forteller hvordan han samlet det danske riket og gjorde det kristent.
Den største Jellingsteinen blir også kalt for Danmarks dåpsattest, fordi det er den første kilden som erklærer landet for kristent.
Hvordan døde Harald Blåtann?
Harald Blåtann døde av pil i baken
Harald Blåtann reiste et monument over foreldrene av kjærlighet, men forholdet til hans egen sønn Svein Tjugeskjegg var mildt sagt noe mer anstrengt.
Svein Tjugeskjegg kritiserte faren ved enhver anledning og ønsket å overta makten fra den gamle kongen.
Harald Blåtann nektet, og snart var far og sønn i en dødelig feide med hverandre om Danmarks trone.
Under et stort slag på den danske halvøya Helgenæs rundt år 987 ble Harald Blåtann dødelig såret.
Det finnes to forskjellige historier om hvordan dette skjedde.
I Saxos Danmarkskrønike står det: «Harald på Helgenæs (Harald Blåtann, red.) fortettet sin nødtørft. Her skjøt en av Sveins (Tjugeskjegg, red.) menn, Toke, kongen i baken. Han ble såret og ført til sine slektninger på Jomsborg, hvor han døde. Han ble gravlagt i Roskilde i kirken han selv hadde bygget.»
Ifølge Jomsvikinge-sagaen (jomsvikingene var en dansk krigerorden under kongen, red.) ble Harald Blåtann såret på Bornholm.
Her står det: «Harald lå om kvelden på kne foran et bål for å varme seg da Sveins fosterfar Palnatoke kom til. Han la nå en pil på strengen og skjøt på kongen, og slik beretter de fleste kyndige menn at pilen fløy rett inn i baken på kongen og gjennom ham og kom ut i munnen, og kongen falt straks død til jorden. Kong Haralds lik ble gravlagt i Roskilde.»