Det Kongelige Bibliotek
Kobberstikk av Harald Blåtann fra 1685

Harald Blåtann gjorde Danmark kristent

Harald Blåtann er en av de mest legendariske kongene i Danmarks historie. Under sin regjeringsperiode fra ca. 958 til 987 oppførte han i alt fem ringborger, erobret deler av Norge og gjorde danene kristne.

Hvem var Harald Blåtann?

Harald Blåtann var Danmarks konge fra omkring 958 til ca. 987, og få herskere i den danske kongerekken har en like imponerende CV som den fryktinngytende vikingen.

Han sikret seg makten i hele Danmark etter å ha overtatt tronen fra sin far, Gorm den gamle. Han erobret deler av Norge, kjempet mot den tyske keiseren om herredømmet over Sønderjylland, og i kongebyen Jelling oppførte han de to karakteristiske gravhaugene og den første kirken i Danmark.

Harald Blåtann var en mektig konge som klarte å samle nok menn til å fullføre flere prestisjeprosjekter.

I sin regjeringstid bygget han bl.a. festningen [Dannevirke] (https://historienet.dk/civilisationer/vikinger/dannevirke-danernes-gaadefulde-forsvarslinje) og bygget i alt fem ringborger som styrket Danmarks forsvar mot angrep utenfra.

Luftfoto av vikingborgen Trelleborg

Harald Blåtann oppførte bl.a. vikingborgen Trelleborg, som var en massiv festning bygget på et smalt nes med elver på begge sider, noe som gjorde den nesten uinntakelig. Trelleborg besto av en indre ringvoll samt en såkalt forborg. Den innerste vollen vurderes til å ha vært 17 meter bred og 5 meter høy og bygget av 25 000 kubikkmeter jord, stein og tømmer.

© Nationalmuseet, Danmark

Harald Blåtann døpte Danmark

Harald Blåtanns kanskje største bragd var imidlertid å la seg døpe og gjøre Danmark kristent. Som det står meislet i den største av i alt to Jellingsteiner, som han reiste:

«Kong Harald bød gjøre disse kumler etter Gorm sin far og etter Tyra sin mor – den Harald som vant seg hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne.»

Harald Blåtann ble døpt i ca. år 965, noe som gjorde ham til den første kristne kongen i Danmark.

Ifølge de historiske krønikene lot han seg døpe etter å ha overvært den kristne munken Poppo holde ildglødende jern i bare hendene uten å bli brent.

Ifølge Poppo var «miraklet» et bevis på at Gud fantes, og Harald Blåtann ble dermed overbevist om Guds og Jesu Kristi guddommelige storhet.

Omvendelsen av hans undersåtter skjedde imidlertid ikke over natten, og det var først på slutten av vikingtiden, rundt år 1050, og flere tiår etter hans død, at de fleste vikinger var blitt kristne.

Harald Blåtanns tilholdssted var i mange år innhyllet i mystikk, men i 2013 slo Danmarks Nationalmuseum fast at den betydelige kongen bodde i Jelling.

Utgravninger viser at en enorm palisade på 1,4 kilometer, som omkranser Harald Blåtanns kongsgård, ble bygget i år 968 – altså midt i hans regjeringstid. Ifølge arkeologer slår funnet fast at Harald Blåtann bodde i Jelling.

Hva er Jellingsteinene?

Jellingsteinen er en dåpsattest

Jellingsteinene er to runesteiner som begge stammer fra 900-tallet og ligger foran Jelling kirke i Sønderjylland i Danmark.

Den minste Jellingsteinen er den eldste, og den er reist av Harald Blåtanns far, kong Gorm den gamle, som et minnesmerke over hans hustru, dronning Tyra Danebod.

Steinen er datert til omkring år 950. Det gjør steinen til den eldste bevarte danske kilden hvor betegnelsen «Danmark» nevnes.

Jellingsteinen

Den ene siden av den store Jellingsteinen er prydet med et dyr i kamp med en slange, noe som er et typisk symbol fra vikingtiden. Den andre siden markerer overgangen til kristendommen med et bilde av en Kristus-lignende figur.

© Nationalmuseet, Danmark

Den største Jellingsteinen er trolig reist omkring år 965 av Harald Blåtann til minne om foreldrene. Runeskrift på steinen forteller hvordan han samlet det danske riket og gjorde det kristent.

Den største Jellingsteinen blir også kalt for Danmarks dåpsattest, fordi det er den første kilden som erklærer landet for kristent.

Hvordan døde Harald Blåtann?

Harald Blåtann døde av pil i baken

Harald Blåtann reiste et monument over foreldrene av kjærlighet, men forholdet til hans egen sønn Svein Tjugeskjegg var mildt sagt noe mer anstrengt.

Svein Tjugeskjegg kritiserte faren ved enhver anledning og ønsket å overta makten fra den gamle kongen.

Harald Blåtann nektet, og snart var far og sønn i en dødelig feide med hverandre om Danmarks trone.

Under et stort slag på den danske halvøya Helgenæs rundt år 987 ble Harald Blåtann dødelig såret.

Det finnes to forskjellige historier om hvordan dette skjedde.

I Saxos Danmarkskrønike står det: «Harald på Helgenæs (Harald Blåtann, red.) fortettet sin nødtørft. Her skjøt en av Sveins (Tjugeskjegg, red.) menn, Toke, kongen i baken. Han ble såret og ført til sine slektninger på Jomsborg, hvor han døde. Han ble gravlagt i Roskilde i kirken han selv hadde bygget.»

Ifølge Jomsvikinge-sagaen (jomsvikingene var en dansk krigerorden under kongen, red.) ble Harald Blåtann såret på Bornholm.

Her står det: «Harald lå om kvelden på kne foran et bål for å varme seg da Sveins fosterfar Palnatoke kom til. Han la nå en pil på strengen og skjøt på kongen, og slik beretter de fleste kyndige menn at pilen fløy rett inn i baken på kongen og gjennom ham og kom ut i munnen, og kongen falt straks død til jorden. Kong Haralds lik ble gravlagt i Roskilde.»