Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Henrik 8. ble gal av smerte

Som ung ble Henrik 8 betraktet som en av Europas mildeste konger, men med årene forvandlet han seg til et monster. Sykdommer svekket kroppen, forgiftet sinnet og gjorde ham blodtørstig. 70.000 briter måtte bøte med livet for Henriks kroniske plager.

Bridgeman Images

Den 24. januar 1536 setter Henrik 8 seg i sadelen på sin imponerende stridshingst. Han skal delta i det tidsfordrivet han liker aller best: ridderturneringer.

Henrik har vært en atletisk mann i ungdommen, men nå er han midt i 40-årene, og kroppen er plaget av overvekt og årelang sykdom.

Under turneringen i Greenwich litt utenfor den tidens London er Henrik kledd i en tung platerustning. Da dagens motstander kort tid etter støter ham av hesten, treffer monarken bakken med et brak. Verre er det imidlertid at hesten hans, som også er iført rustning, lander oppå ham.

Et gisp går gjennom folkemengden, og væpnere strømmer til for å hjelpe majesteten. Men Henrik ligger urørlig på bakken. Nyheten om kongens ulykke sprer seg og når helt til Italia. Her skriver biskopen i byen Faenza til en kollega:

“Jeg har hørt at kongen av England har styrtet fra hesten sin. Det sies at han lå død i to timer.”

Da Henrik omsider gjenvinner bevisstheten, har han store smerter. Flere knokler i beinet er brukket, og skadene er så omfattende at det går seks dager før noen tør å overbringe nyheten om kongens uhell til den gravide dronningen, Anne Boleyn.

Da sendebudet omsider forteller om ulykken, blir dronningen ifølge hennes personlige krønikeskriver “så skremt at det gjorde at hun falt i kvaler og fødte for tidlig.”

Det dødfødte barnet er en gutt. Dermed knuser uhellet ikke bare kongens bein, men også drømmen om en mannlig arving. Motgangen forvandler Henrik 8 til en grusom tyrann.

Sykdom sikret Henrik tronen

Som barn var Henrik en glad og frisk gutt. Kort etter fødselen i 1491 beskrev en samtidig kilde prinsen som “en vakker liten gutt.

Hans oppførsel så galant, huden hans så vakker, smilet så frimodig.”

Som alle kongelige på den tiden fikk Henrik satt et horoskop, og astrologen forutså at prinsen ofte ville bli utsatt for sykdom.

Horoskopet viste at Henrik med tiden ville komme til å lide av alt fra hoste, feber, brystsmerter og gikt til gallestein og kopper.

Ingenting i Henriks barndom tydet på at horoskopet ville få rett. Prinsen var en sunn og sterk gutt. Men allerede som tiåring lærte han at en sykdom kunne snu opp ned på alt sammen.

I 1502 døde storebror Arthur plutselig – sannsynligvis enten av tuberkulose eller den såkalte svettesyken som fikk ofrene for denne fryktede sykdommen til å svette voldsomt før de utåndet noen timer senere.

Arthurs død førte til at Henrik overtok både brorens posisjon som tronarving og enken, den 16 år gamle prinsesse Katarina av Aragon.

Seks år senere ble familien Tudor igjen rammet av et dødsfall da tuberkulosen tok livet av Henriks far, Henrik 7. Bare 17 år gammel besteg Henrik 8 tronen.

Samtidige kilder beskrev den unge kongen som “en dyktig rytter og deltaker i ridderkamper” og fremhevet at Henrik var populær blant sine undersåtter på grunn av sin væremåte overfor vanlige mennesker.

Den unge Henrik behandlet dessuten fiendene sine mildt.

Flere medlemmer av slekten York, som ellers var alvorlige rivaler til Tudor-kongenes makt, ble løslatt fra fengselet og Henrik beordret bare få politiske motstandere henrettet.

Venezias ambassadør roste Henrik for hans hals som var “lang og tykk.”

© Bridgeman Images

Unge Henrik var et prakteksemplar

Som ung ble Henrik kalt Europas flotteste prins.

Han var bredskuldret, og med sine 185 cm var han et hode høyere enn sine undersåtter. Venezias ambassadør roste Henrik i et brev hjem:

“Hans majestet er den flotteste herskeren jeg noensinne har sett. Især hans usedvanlige høyde og utrolig fine bein. Huden er meget vakker og lys. Rødbrunt hår – rett og kort etter fransk mote.”

Henrik var også en dannet person som snakket hele fire fremmedspråk: Latin, fransk, spansk og italiensk.

Han hadde studert matematikk og teologi og kunne spille lutt, orgel og cembalo.

Det at prinsen dessuten var kjent som en drabelig ridder, gjorde ham til den perfekte renessansefyrste.

Legene fryktet for kongens liv

Etter fem år ved makten ble Henrik 8 for første gang rammet av alvorlig sykdom i en alder av 23 år. En kopper-epidemi feide inn over England, og den slapp selv ikke kongen unna.

Hele våren 1514 lå kongen til sengs.

“Legene fryktet for livet. Det endte med kopper. Han er nå frisk igjen og har reist seg fra sengen,” skrev den samtidige italienske historikeren Peter Martyr.

Det var antakelig bare fordi han var ung og i god form at Henrik overlevde epidemien. Han slapp sågar unna de skjemmende arrene som ofrene for kopper ofte måtte leve med.

Noen år senere fulgte enda en alvorlig sykdom: Henrik ble rammet av malaria, som i middelalderen plaget befolkningen i Sør-England. Også denne gangen slapp majesteten billig.

Henriks jernhelse kunne åpenbart stå imot selv de verste sykdommer, men det sto ganske annerledes til med dronning Katarina.

På ni år hadde hun vært gravid seks ganger, men bare én av graviditetene fikk en lykkelig utgang. Til Henriks store skuffelse ble det en jente: Prinsesse Maria.

Henrik var desperat etter å få en mannlig arving som kunne føre Tudor-slekten videre. Med tiden tvilte han stadig mer på at Katarina kunne føde ham en sønn.

Kongen innledet derfor en rekke forhold til flere andre kvinner ved hoffet. Adelsjenta Mary Boleyn var en av dem, men snart fikk kongen et godt øye til hennes yngre søster Anne.

Hun var imidlertid forlovet med jarlen av Northumberlands sønn. Henrik var ennå ikke klar til å innlede et forhold til Anne. Dersom hun skulle føde ham en legitim arving, måtte han gifte seg med henne.

Men et giftermål kunne ikke komme på tale før Henrik var skilt fra Katarina – en handling som med sikkerhet ville vekke harme i hennes hjemland Spania.

Ved hjelp av sin viktigste rådgiver, kardinal Wolsey, nøyde Henrik seg i første omgang med å få Annes forlovelse brutt slik at hun ville være ledig når kongen gjennomførte skilsmissen.

Lanse traff kongen i pannen

Men før han kom noe lenger med skilsmisseplanene ble Henrik rammet av en alvorlig ulykke. Den 10. mars 1524 deltok kongen i en ridderkamp og glemte å lukke visiret på hjelmen.

Med blottet hode førte han hesten i gallopp frem mot dagens motstander, hertugen av Suffolk. Hundrevis av tilskuere ropte forferdet “holdt, holdt!”

Verken kongen eller hertugen enset tilropene før de to ridderne tørnet sammen. Hertugens lanse traff Henriks åpne hjelm og splintret. Kongen falt i bakken, og alle var overbevist om at han måtte være død. Men på mirakuløst vis slapp majesteten unna med en hjernerystelse.

Året etter var Henrik igjen døden nær. Under en falkejakt forsøkte han å forsere en grøft, men falt på hodet ned i mudderet.

Kongen lå med ansiktet begravd i søla og kunne ikke trekke været mens han forgjeves kjempet for å komme seg fri.

En soldat reagerte snarrådig, hoppet ned i grøften og trakk kongens hode fri av mudderet. Henrik var blå i ansiktet og hev etter pusten, men han overlevde.

De to ulykkene fikk kongen til å forstå at han – tross sin ungdom og styrke – risikerte å dø før han hadde sikret seg en mannlig arving.

Ni år hadde gått siden Katarina hadde født ham en datter, og hoffets leger var overbevist om at den 40 år gamle dronningen ikke lenger var i stand til å få barn. Kongen bestemte seg for å ta saken i egne hender.

Kvakksalvere truet kongens helse

På Henrik 8s tid var det ikke bare sykdommer som kunne ta knekken på folk. Kvakksalvere utgjorde en like stor fare.

Legekunsten var fortsatt i høy grad basert på overtro og oldtidens legebøker, og en kur var ofte minst like farlig som sykdommen den skulle kurere. Kremer med kvikk-sølv i og årelating ved hjelp av igler var populære legeråd.

I mangel av kunnskap om sykdommers årsak ble både fattig og rik behandlet med medisin fremstilt av de merkeligste ingredienser.

  • © Shutterstock

    Gulsott

    Svelg ni skrukketroll og skyll dem ned med øl hver morgen i en uke.

  • © Shutterstock

    Hodepine

    Drikk en mikstur laget på lavendel, salvie, merian, roseblader og vinrute. Eller press en bøddels rep med løkke mot hodet.

  • © Shutterstock

    Døvhet

    Bland galle fra en hare med fett fra en rev. Varm blandingen og press den inn i øret.

  • © Shutterstock

    Gikt

    Påfør stedet som gjør vondt en mikstur av mark, marg fra en gris og urter som er kokt sammen med liket av en rødhåret hund. Virker ikke det, kan du vikle skinnet fra et dødt esel om det stedet som gjør vondt.

  • © Shutterstock

    Kopper

    Heng røde gardiner i rommet der den syke holder sengen. Det røde lyset som strømmer gjennom gardinene vil kurere pasienten.

  • © Shutterstock

    Malaria

    Spis spindelvev.

Skilsmissen grunnla ny kirke

I 1526 gjorde Henrik tilnærmelser til Anne Boleyn og forsøkte å gjøre henne til sin elskerinne. Han ble møtt med et nei.

Ansporet av sin ambisiøse far forklarte Anne at det ikke var nok for henne å være majestetens konkubine. Men hun kunne gjerne bli hans dronning en dag.

I årene som fulgte søkte Henrik å få den katolske kirkens tillatelse til en skilsmisse fra Katarina.

Kongen hevdet at han var i sin gode rett til å kreve ekteskapet opphevet, men paven i Roma nektet å føye ham.

Til slutt så Henrik ingen annen råd enn å utnevne en ny og trofast erkebiskop av England og få ham til å annullere ekteskapet med Katarina. Deretter brøt kongen alle forbindelser med paven og den katolske kirken.

I 1533 giftet nyskilte kong Henrik seg med Anne Boleyn og etablerte sin egen kirke: Church of England.

Året etter forlangte han at hele folket skulle sverge ham troskap som kirkens overhode og anerkjenne Anne Boleyn som dronning, men mange troende katolikker nektet.

Kongen svarte på dette med en strøm av henrettelser.

Fall gjorde kongen gal

Heller ikke ekteskapet med Anne Boleyn resulterte i den sønnen han ønsket seg.Etter tre års samliv ble kongen dessuten rammet av en ulykke som skulle komme til å forandre hans liv – og koste Anne hennes.

I januar 1536 deltok den 44 år gamle Henrik i enda en ridderturnering. Da han med hevet lanse støtte sammen med motstanderen, styrtet kongen og fikk hesten over seg.

Ifølge samtlige kilder lå Henrik i to timer “uten å kunne snakke” før han kom til seg selv.

Han hadde pådratt seg nok en stygg hjernerystelse, og hestens enorme vekt hadde brukket flere knokler i beinet hans. Han hadde ulidelige smerter.

Først seks dager etter ulykken ble nyheten overbrakt dronning Anne, som nå var gravid igjen. Hun aborterte kort tid etter.

Den sterkt plagede og bitre Henrik mente at tapet av enda en sønn beviste at dronningen var ondskapsfull og hadde sviktet ham.

Samtidig begynte Anne Boleyns mange fiender ved hoffet å spre rykter om at dronningen hadde forhold til andre menn, også sin egen bror.

De mistenkte ble arrestert og utsatt for en grusom tortur. Pinslene fikk dem til å si det kongens menn ville at de skulle si.

I mai 1536 måtte Anne Boleyn og hennes påståtte elskere bøte med livet under Henriks tiltagende galskap.

Etter henrettelsen falt Henrik for adelskvinnen Jane Seymour. Kort tid etter var han gift med henne. Da Jane prøvde å overtale ektemannen til å vise nåde overfor dem som stadig dyrket den gamle katolske troen, snerret Henrik rasende: “Husk Anne.”

Det var ikke til å ta feil av: Hvis ikke Jane oppførte seg og konsentrerte seg om å føde en sønn, ventet det henne samme skjebne som forgjengeren.

Henrik, som tidligere var blitt rost for å være en mild og rettferdig konge, var blitt en ondskapsfull tyrann.

Jane fulgte rådet, og året etter fødte hun Henrik den lenge ventede sønnen Edward. Få uker senere døde hun av komplikasjonene etter fødselen.

Opprør ble stanset med løgn

Høsten 1536 samlet opprørere seg i Nord-England. Adelsmenn, geistlige og bønder reiste seg mot Henriks styre og krevde den gamle katolske troen gjen-innført og at kongen måtte skille seg av med mange av sine rådgivere.

Henrik skrev et brev til opprørslederne:

“Jeg har aldri lest, hørt eller vært kjent med at grove og uvitende alminnelige mennesker skulle plukke ut prinsers rådgivere og geistlige.”

Men opprørernes antall og styrke var en såpass stor trussel mot Henriks trone at han følte seg tvunget til å love opprørerne full immunitet samt at han ville lytte til kravene deres.

Løftene dempet opprørstrangen, men Henrik hadde ingen planer om å holde det han lovte.

Kongen inviterte opprørslederen Robert Aske til å holde jul ved hoffet og overrakte ham fine gaver. Det listige trekket splittet opprørerne så kongens hær kunne nedkjempe rebellene.

Med opprøret kvalt kalte kongen deretter Aske til hoffet. Han troppet opp i forventning om at kongen ville drøfte de punktene som opprørerne hadde klaget over.

I stedet ble adelsmannen fengslet og dømt til døden for forræderi.

Før henrettelsen tigget Aske kongen om ikke å bli halshugget som en vanlig forræder. Dette gikk Henrik med på.

Men kongen viste på ny sin ondskapsfullhet da han i stedet ga ordre om å smi lenker om Askes kropp og henge ham opp på et offentlig sted så han kunne dø av sult og tørst.

Resten av opprørerne som hadde vært i ledtog med Aske ble også arrestert. Var de adelsmenn, ble de halshugget. Adelskvinner endte på bålet.

Dem av lavere byrd ble hengt før deres avhogde hoder ble satt på pæler til skrekk og advarsel i London og hjembyene.

Men det var ikke nok for Henrik å ta hevn over lederne. I et brev til hertugen av Norfolk, som ledet kongens hær i Nord-England, skrev han:

“Det er mitt ønske at du skal gjennomføre en fryktelig henrettelse av en stor del av innbyggerne i hver by, landsby og småsted som har syndet.”

Hjernerystelse

Under en ridderturnering i sin ungdom ble kongen truffet i pannen av en lanse. Leger mener at hjernerystelsen kan ha ført til personlighetsforandringer.

Lammende hodepine: Henrik led av kraftig hodepine som i perioder gjorde ham ute av stand til å lese og skrive.

Shutterstock

Halvdøv

Med årene ble Henrik 8 tunghørt.

Shutterstock

Skrumplever

Da han døde veide kongen 180 kg, og hans mangeårige drikkfeldighet hadde helt sikkert skadet leveren. De store mengdene alkohol forvandlet leveren til en fettklump.

Shutterstock

Sukkersyke

Ifølge de historiske kildene drakk kongen konstant. Tørsten kan skyldes sukkersyke (diabetes type 2), som ofte rammer overvektige. Sykdommen i bukspytt­kjertelen gir også økt appetitt.

Shutterstock

Forstoppelse

Henrik led ofte av forstoppelse. Til tider ble det livstruende. Forstoppelsen skyldtes bl.a. kosten. Den besto nesten utelukkende av kjøtt.

Shutterstock

Gikt

Mot slutten av livet led Henrik av så voldsom gikt i hendene at han ikke kunne underskrive kongelige dokumenter med penn og blekk. Han fikk derfor laget et tresegl med sin underskrift så kongens signatur kunne stemples på dokumentene.

Shutterstock

Kroniske sår

I ungdommen fikk Henrik ros for sine flotte bein, men senere ble han plaget av ulcuser – kroniske sår som ikke ville hele.

Shutterstock

Åreknuter

Hofflegene konstaterte at Henriks blodårer var “forstørret.” Symptomene kan tyde på at kongen led av årebrokk eller åreknuter.

Shutterstock

Ankelskade

Under en tenniskamp i ungdommen vrikket kongen ankelen. Etter det måtte han gå med myke tøfler for å minske smerten. Skoene ble ny mote ved hoffet.

Shutterstock & Heritage Images/Getty Images

Sår forble åpne

Samtidig med at Henriks undersåtter led, vedvarte hans egne smerter. Ulykken under turneringen hadde forverret de kroniske sårene på beina som hadde plaget ham i flere år.

Dessuten hadde han fått et nytt, stort sår.

Sårene ville ikke gro, og legene ved hoffet hjalp heller ikke, for de var overbevist om at det største skinnebeinssåret måtte holdes åpent så “dårlige væsker” kunne tømmes jevnlig med en kanyle.

Hver gang såret var ved å lukke seg, ble det skåret opp med en glødende ildtang.

Den pinefulle behandlingen ga kongen et stort, væskende sår på beinet.

I 1537 skrev den franske ambassadøren at såret “har gjort ham stiv og til tider ute av stand til å snakke. Svart i ansiktet og i overhengende livsfare.”

Engelske kirkegjengere kunne ved selvsyn se hvor galt det sto til med kongens helse da Henrik deltok under påskemessen i 1539.

Han måtte krabbe opp til alteret i sterke smerter fordi beina ikke kunne bære ham.

Ute av stand til å delta i sine høyt elskede ridderturneringer og jaktselskaper trøstespiste Henrik umåtelige mengder mat, og han la godt på seg.

Snart var kongen ikke lenger i stand til å bevege seg rundt i slottene sine ved egen kraft. I stedet ble han kjørt rundt i en primitiv kjørestol.

I stedet for å ta trappen ble den nå enorme kongen heist opp i et slags snortrekk når han skulle fra etasje til etasje.

© Getty Images, Royal Armouries

Kongen ble stadig større

1520
Alder: 29 år
Livvidde: 96 cm

1540
Alder: 49 år
Livvidde: 130 cm

Enda en dronning mistet hodet

Smertene gjorde kongen mer oppfarende og kompromissløs. Undersåtter som ikke ville konvertere til Henriks nye tro ble straffet med døden.

Samme skjebne hjemsøkte dem som dyrket den nye kirken i en grad som kongen ikke likte. I 1540 ble sågar Henriks trofaste rådgiver og førsteminister gjennom ni år, Thomas Cromwell, arrestert fordi han ville ha en mer radikal Church of England.

For å understreke at han ikke tolererte religiøse avvikere av noe slag, sørget kongen samtidig for at tre ledende katolikker ble hengt. Deretter fikk de innvollene skåret ut og kroppen partert.

Cromwell mistet ikke bare stillingen sin på grunn av religion. Han hadde også arrangert det feilslåtte ekteskapet med Anna av Kleve. Kongen nektet å ha noe med henne å gjøre fra det øyeblikk han møtte henne. Som straff ble Cromwell halshogd.

I stedet giftet kongen seg med tenåringsjenta Katarina Howard. Ett år senere ble hun satt i Tower of London og siden halshogd for utroskap.

“Kongens sår har gjort ham stiv og til tider ute av stand til å snakke.” Fransk ambassadør, 1537.

En overvektig, syk og gal Henrik så seg i stedet ut adelsdamen Katarina Parr. Hun var til å begynne med særdeles skeptisk til majestetens tilnærmelser. I lys av sine forgjengeres skjebne skal hun ha uttalt:

“Det er bedre å være hans elskerinne enn hans kone.”

I 1543 sa hun likevel ja til Henrik, som senere samme år viste nye sider av sitt tiltagende vanvidd.

Ifølge brev skrevet av utenlandske ambassadører ved det engelske hoffet led kongen ofte av “mal d’esprit (depresjon, red.), selvmedlidenhet og et formørket sinn.”

Helt galt gikk det en dag da majesteten og hans gemalinne drøftet religiøse emner med biskop Gardiner – en adspredelse som kongen ellers pleide å finne behag i.

Det later til at dronningen ble litt for ivrig etter kongens smak. Han eksploderte av raseri, og fra seg av sinne beordret han henne arrestert.

Men da soldater fra Tower of London kom for å eskortere Katarina Parr til en fengselscelle dagen etter, hadde Henrik helt glemt den opphetede ekteskapelige diskusjonen og ba forbløffet soldatene om en forklaring.

Det endte med at han sendte soldatene vekk og måtte trøste sin opprørte kone.

Henriks etegilder på Windsor, Hampton Court og andre slott var viden berømt.

© Shutterstock

Henrik spiste grotesk mye

1500-tallets kongelige festmiddager gikk ut på å vise monarkens makt og rikdom. Henrik 8s fester var overdådige, og han forsynte seg godt av rettene.

Monarkens appetitt eksploderte i takt med at han ble eldre. Moderne ernæringseksperter har kommet til at Henrik 8 inntok minst 5000 kalorier daglig mot slutten av livet – dobbelt så mye som det anbefalte inntaket.

Han drakk nesten fem liter øl om dagen samt store mengder vin. Fint, hvitt sukker var en forholdsvis ny vare i 1500-tallets England, og det slukte kongen også betydelige mengder av.

Grønnsaker spiste han sjelden, for kjøtt var yndlings-føden hans.

Ikke overraskende var Henrik sterkt overvektig slik den franske ambassadøren bemerket i 1541:

“Det ble antatt at kongens liv var i fare, ikke pga. feberen, men beina som ofte plaget ham fordi han var svært korpulent og spiste og drakk altfor mye.”

Henrik spiste seg jevnlig gjennom elleve retter og fortærte groteskt mye kjøtt.

Meny
• Spydstekt gris eller villsvin
• Grillet beverhale
• Kokt hvalkjøtt
• Helstekt påfugl
• Innmat i eddik
• Blodpudding
• Villsvinhode
• Stekt svane
• Kandisert eple
• Marsipan

Sykdom tok livet av kongen

Mot slutten av livet innførte Henrik 8 stadig strengere straffer for å si noe stygt om kongen. Humørsvingningene gjorde det dessuten livsfarlig for medlemmer av hoffet å omgås ham.

Derfor var det ingen som misunte kongens betrodde rådgiver, sir Anthony Denny, da den stakkars adelsmannen ble pålagt oppgaven å fortelle kongen at han neppe hadde så lenge igjen.

Å forutsi en konges nært forestående død ble betraktet som forræderi, men den 27. januar 1547 visste alle at Henrik var på dødens rand.

Sir Denny trådte forsiktig inn i kongens soverom i Whitehall-palasset og hvisket til den syke:

“Man mener at det ikke er sannsynlig at De vil leve. De må forberede Dem på de siste dødskvalene.”

Dernest spurte han kongen om majesteten ønsket å snakke med en prest.

Erkebiskop Thomas Cranmer ble tilkalt, men da han ankom neste morgen, hadde kongen allerede mistet talens bruk. Henrik 8, som hadde vært en atletisk ridder i sine unge år, lå bevisstløs i sengen.

Kongen veide rundt 180 kg, og en fæl dunst av råttenskap steg opp fra det store, pussfylte såret på beinet hans.

Hans en gang så vakre ansikt var rødsprengt etter mange års fyll, tennene så råtne ut og han led av skjørbuk fordi han sjelden rørte grønnsaker.

Klokken 02.00 natt til 28. januar 1547 trakk kongen omsider sitt siste sukk.

Ingen vet med sikkerhet hvor mange undersåtter som måtte bøte med livet for Henrik 8s sykdommer, smerter og vanvidd.

Historikerne anslår dog at mellom 50.000 og 70.000 briter ble henrettet på kongens ordre.

Les også:

Kongelige

Elizabeth 1: Jomfruen på tronen

3 minutter
Kongelige

Hjerneskade gjorde Henrik 8. utilregnelig og impotent

3 minutter
Kongelige

Kvinnene som styrte verden

10 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul