Henrik 8. fôret gjestene halvt i hjel
Det ble servert kilovis med lammelår, påfugl stekt på spyd og katedraler bygd i sukker. Ingenting ble spart på eller overlatt til tilfeldighetene når Englands kong Henrik 8. holdt bankett. Etegildene skulle mye mer enn bare å stille gjestenes sult.

Gjestene måtte gjennom 14 retter og store mengder vin når Henrik 8. hadde fest.
Fatene på bufféen var nesten tomme og gjestene stappmette, da buldrende lyder fikk alle til å se seg rundt.
Utenfor ble det skutt salutt med tallrike kanoner, og brak etter brak fylte luften. Så åpnet tjenerne porten på vidt gap – og inn kom en gruppe utspjåkede menn med Henrik 8. i spissen.
Den engelske kongen moret seg høylytt over at ingen av gjestene kjente ham igjen, men kongen hadde en enda bedre overraskelse i ermet.
Midt i all ståheien ble det igjen båret fat inn i salen, og etegildet begynte forfra. «To hundre eller flere retter av kostbart kjøtt og mer til – alt sammen vakkert anrettet – kom på bordet», forteller en samtidig kilde.
«På denne måten gikk hele kvelden med til å spise, danse og andre storslåtte foretagender – til kongens store fornøyelse og til den forsamlede adelens anerkjennelse».
Henrik 8., Englands konge fra 1509 til 1547, satte pris på god mat, og etegildene han inviterte til var viden kjent.
Menyen og gjestenes plassering i salen var alltid planlagt ned til aller minste detalj, for Henrik visste at det var lettere å knuse motstanderne ved middagsbordet enn på slagmarken.
Henrik den 8. var dyr i drift
Henrik 8. trengte virkelig maktdemonstrasjoner som de store bankettene. Det var bare 24 år siden hans far, Henrik Tudor, i 1485 kom til makten etter en 85 år lang og blodig borgerkrig kjent som rosekrigene.
Nå hadde sønnen arvet makten, men mange engelske adelsmenn mente fremdeles at den beste mannen tapte borgerkrigen, og at Tudor-slekten ikke hadde rett til tronen.
For kongen gjaldt det derfor å vise at han kunne garantere England ro og velstand. For å overbevise tvilerne om sine evner fikk Henrik 8. blant annet bygd en rekke skip. Det ble begynnelsen på den senere så mektige Royal Navy – Englands sterke marine.
Han tok også første steg for å bygge opp et nasjonalt postvesen. Og så inviterte han på middag. Bankettene skulle vise adel, stormenn og fremmede utsendinger at Henrik hadde rikdom og makt nok til å knuse alle motstandere og belønne sine venner.
Kongen holdt sine ekstravagante gjestebud i festsalen, et rektangulært rom som siden middelalderen hadde vært samlingspunktet på alle engelske slott. På Hampton Court, et av de største og viktigste av kongens rundt 60 slott, hadde festsalen plass til i underkant av 350 gjester.
Alle skulle plasseres i overensstemmelse med rang og stand etter nøye fastlagte regler, så bordplanen var litt av et puslespill. De fornemste gjestene fikk plass ved høybordet, som sto på tvers ved endeveggen lengst fra inngangen. Jo nærmere kongen gjesten satt, desto viktigere var han eller hun.
Tre andre langbord ble plassert på langs i salen, slik at de sammen med kongens høybord dannet en stor E – her satt mindre fornemme gjester, men også de ble benket etter viktighet.
Jo nærmere han eller hun satt døren, desto nærmere var de å være ute i kulden i både bokstavelig og overført forstand.
For at ingen skulle være i tvil om hvem festens hovedperson var, «tok kongen sete under The Cloth of Estate (en baldakin, red.) og befalte at ingen fikk forlate bordet», beretter en av deltagerne ved kongens banketter.
Foran kongens tallerken sto dessuten et enormt saltkar av sølv, mens resten av selskapet måtte nøye seg med å dyppe knivspissen i mindre prangende begre.
Livretten til Henrik den 8.: kjøtt med kjøtt til
Mens menigmann sjelden hadde råd til kjøtt og fisk, bugnet Henriks bord av disse luksusvarene.
Til hverdags spiste hoffets mektigste menn vel ett kilo kjøtt, men til fest hev de og gjestene nedpå betydelig større mengder, fordi alle måtte smake oksekjøtt, lam, kalv og kanin. Due, gås, fasan og til og med ugle sto på den kongelige menyen. I tillegg kom laks og skalldyr.
Når kongen for alvor skulle imponere Englands adel, serverte han påfugl, men også ristet svane ble ansett for å være en delikatesse.
Ofte ble svanen servert med en gullkrone på hodet, og den elegante fuglen har siden vært så nært forbundet med de kongelige at det fremdeles er forbudt å spise svane i Storbritannia uten skriftlig tillatelse fra dronningen.
Mellom bergene av kjøtt kunne Henrik 8.s gjester finne kokte gulrøtter, turnips og reddiker, mens salat ble servert med forsiktighet. Frisk frukt og grønt anså datidens leger for å være helseskadelig: «Vær forsiktig med grønne salater og rå frukter, for de vil gjøre din herre syk», er advarselen i en kokebok fra år 1500 til engelske kokker.