1. Livlegen stjal tronen
Kong Kristian 7. og Karoline Matilde var svært unge da de ble gift i 1766. Og etter alt å dømme var det slutt på det ekteskapelige samlivet deres allerede året etter.
Den danske kongen viste tegn på sinnssykdom og turet rundt i byen med elskerinnen, mens han raserte vertshus eller overfalt tilfeldig forbipasserende. Imens kjedet den unge dronningen seg intenst.
Under en reise til Tyskland hyret Kristian 7. tyskeren J.F. Struensee som personlig lege og tok ham med hjem til hoffet. Dronningen og livlegen utviklet snart et nært forhold, som endte i kjærlighet.
Kristian 7.s sinnslidelse ble stadig verre, og han fikk så stor tillit til legen at Struensee snart greide å overtale kongen til å oppheve statsrådet og innsette Struensee som eneste minister. Det betydde at legen nå regjerte landet.
Dronningens elsker var opptatt av opplysningstidens ideer og gjennomførte en lang rekke reformer. Han begrenset blant annet godseiernes innflytelse, avskaffet sensuren og innførte trykkefrihet. Men for hver reform vokste skaren av fiender.
Da dronningen i 1771 fødte en datter, visste alle at Struensee var faren, og da fikk kongens gamle mor nok.
I januar 1772 fikk hun Struensee arrestert og dømt til døden for majestetsfornærmelse. Publikum strømmet til for å overvære henrettelsen. Struensee ble halshogd og den parterte kroppen hans lagt på steile og hjul.
Ekteskapet mellom Karoline Matilde og Kristian 7. ble oppløst. Dronningen måtte etterlate de to barna sine ved hoffet i Danmark og ble forvist til et slott i Tyskland, hvor hun døde. Nesten alle reformene Struensee innførte ble omgjort.
Livlegen Struensee utnyttet Kristian 7s sinnslidelse og overtok både makten og dronning Karoline Matilde. I 1772 ble legen arrestert og henrettet offentlig.
2. Elsker skyld i Maria Stuarts fall
Maria Stuart av Skottland var en vakker dronning. Det var også mannen hun giftet seg med. Tilsynelatende.
For lord Darnley viste seg etter bryllupet i 1565 å være en mann som bare var vakker å se til, men som hadde en usedvanlig dårlig karakter. Han drakk tett og besøkte jevnlig prostituerte.
Da Darnley myrdet Marias privatsekretær i sjalusi og raseri, fikk hun nok.
Dronningen søkte beskyttelse hos James Hepburn, jarlen av Bothwell. Da Darnley ble myrdet året etter, gikk det rykter om at jarlen – og muligens også Maria – sto bak. At de to giftet seg få uker etter mordet, ble oppfattet som en bekreftelse på mistanken. Skottene var rasende, og Maria mistet sine ellers lojale støttespillere.
Skottene sperret Maria inne på et slott og tvang henne til å overlate tronen til sin ett år gamle sønn.
Maria søkte beskyttelse hos sin kusine, den engelske dronning Elisabet 1., men ble i stedet hennes fange og endte på skafottet for å ha konspirert mot den engelske tronen.
Jarlen flyktet til Danmark, men ble fengslet. Han tilbrakte sine siste dager i fangekjelleren på Dragsholm slott, der han til slutt ble syk og døde.
3. All makt til elskerinnen
“Her ligger en som var jomfru i tjue år, hore i sju år og horemamma i åtte år.” Slik lød parisernes avskjed i 1764 med historiens mest berømte kongelige elskerinne, madame de Pompadour. Frem til hun døde hadde hun vært Ludvig 15.s elskerinne og nærmeste fortrolige.
Allerede da den vakre kvinnen ankom Versailles i 1745, vakte hun skandale. Hun var ikke adelig, og det fikk hoffet til å rynke på sine pudrede neser.
Egentlig het hun Jeanne-Antoinette Poisson, og selv om hun var gift og hadde to barn, sørget moren hennes for at datteren ”tilfeldigvis” var til stede i selskaper hvor kongen deltok. Og snart ble det napp.
De første årene tilbrakte kongen både dager og netter i hennes selskap. Utover å tilfredsstille ham seksuelt, sørget hun for at kongen ble underholdt med jakt, teater, musikk og dans.
Som elskerinne hadde madame de Pompadour imidlertid en vesentlig svakhet: Hun sluttet etter hvert å nyte kjønnslivets gleder. Derfor forlot hun de kongelige lakener og forsynte heller Ludvig 15. med andre elskerinner. Selv inntok hun rollen som kongens nærmeste rådgiver.
Under sjuårskrigen fra 1756 til 1763 var det dermed først og fremst madame de Pompadour som styrte begivenhetenes gang. Hun hadde store militærkart og fulgte alle troppebevegelser nøye.
I franskmennenes øyne lå ansvaret for Frankrikes smertelige nederlag derfor hos henne alene. Madame de Pompadour var selv dypt skuffet, og led i tillegg av tuberkulose.
Etter krigen trakk hun seg derfor tilbake fra politikken. Den berømte elskerinnen døde syk og ulykkelig 42 år gammel.
4. Kongen valgte Anna fremfor paven
Som gift med Englands Henrik 8. var dronning Katarina vant til sin manns eskapader. Men da kongen kastet sitt begjærlige blikk på hoffdamen Anna Boleyn, endret alt seg.
Henrik 8. hadde sett seg ut Anne til å føde den sønnen han ønsket seg mer enn noe annet – Katarina hadde “bare” gitt ham en datter. Men dronningen gikk ikke med på skilsmisse, og Henrik 8. måtte søke paven om tillatelse til å oppheve ekteskapet.
Før han fikk svar, var imidlertid Anna blitt gravid, så kongen giftet seg med henne i all hast. Neste skritt var å gjøre seg selv til overhode for den engelske kirken og få erkebiskopen av Canterbury til å oppheve ekteskapet med Katarina. Dermed brøt han med paven i Roma.
Forholdet vakte skandale og ble samtaleemne over hele Europa. Anna ble kronet og gledet seg over kongens begjær, men også det skulle få en ende. Heller ikke hun kunne gi kongen den sønnen han ønsket seg.
Dermed begynte han å se seg om etter en ny dronning. Henrik 8. påsto at Anna hadde forhekset ham, og anklaget henne for å være utro mot ham.
Den 19. mai 1536 ble Anna Boleyn halshogd, og bare elleve dager senere giftet Henrik 8. seg med Annas hoffdame Jane Seymour.
Kirken og hoffet var ikke begeistret for Anna Boleyn, og mange rynket pannen over Henrik 8.s ekteskap.
5. Ludvig 1. ga avkall på riket
Den velskapte Lola Montez danset seg gjennom Europa. Hun beveget kroppen på en måte som fikk hormonene til å danse med hos både unge og gamle menn. En av de som lot seg beta var den aldrende bayerske kongen Ludvig 1.
Etter en opptreden i München i 1846 inviterte kongen Lola til å bli i byen som hans spesielle gjest, og han besøkte henne flittig på hotellværelset.
Ludvig 1. var ikke videre populær blant sine undersåtter fra før. I disse årene rullet de politiske strømningene fra den franske revolusjon gjennom Europa.
De nådde også Bayern, hvor kongens affære med den løsslupne danserinnen skapte forargelse. Snart begynte folk i byen å rope eller kaste hestepærer etter Lola på gaten.
Da en gruppe studenter på universitetet røk i tottene på hverandre på grunn av Lola, grep Ludvig 1. inn og stengte universitetet. Dermed tok både studenter og borgere til gaten for å gjøre opprør mot den upopulære kongen.
Lola flyktet ut av byen, men opptøyene fortsatte. Og midt i det hele abdiserte kongen og overlot tronen til sin sønn, slik at han selv kunne følge etter Lola.
Opptøyene fikk næring av ryktene om at Ludvig 1. ville ta med seg både penger og kronjuvelene i landflyktighet. Kronprinsen, som nå var blitt konge, fikk imidlertid overtalt sin far til å gi opp Lola og bli.
Den gamle kongens affære med danserinnen hadde vart i 15 måneder. Prisen var et kongerike.
6. Prinsessen bortvist fra egen kroning
Ekteskapet mellom britiske George 4. og Karoline av Braunschweig var dømt til å gå galt.
George var nødt til å gifte seg i 1795 for å bli kvitt en stor gjeld, selv om han syntes at hans kommende kone var frastøtende og uhygienisk. Ekteskapet ble ikke bedre av at George allerede hadde giftet seg i all hemmelighet.
Karoline fant også ektemannen sin frastøtende, og kongens private korrespondanse avslører at paret bare hadde sex tre ganger. De bodde hver for seg og var begge omgitt av elskere og elskerinner.
I 1814 forlot Karoline landet og dro gjennom Europa, der hun veltet seg i gjeld og elskere. Men hun hadde ikke gitt opp drømmen om tronen.
Da George i 1820 skulle krones til konge, vendte Karoline tilbake for å gjøre krav på tittelen som dronning.
Hoffet kjempet for å holde henne borte, mens kongen forsøkte å få ministrene sine til å oppløse ekteskapet. Det gikk ikke, og i stedet ble Karoline avvist ved døren til kirken der kroningen skulle finne sted.
Samme kveld ble Karoline syk. Hun kastet opp, fikk høy feber og døde. Årsaken til hennes død er fremdeles uklar, men Karoline var overbevist om at George hadde forgiftet henne. På gravsteinen sto det “Her ligger Karoline, den sårede dronningen av England.”
LES OGSÅ: Paparazzo-sverm fanger lady Diana i dødsøyeblikket
7. Wallis fikk kongen - men ikke riket
Kong George 5. var sur. Kronprins Edvard hadde nemlig fått dårlig rykte på seg på grunn av sine forhold til en rekke gifte kvinner. “Når jeg er død, kommer denne gutten til å ødelegge alt for seg selv før det har gått et år,” sa kongen til sine rådgivere.
En av disse gifte kvinnene var Wallis Simpson, som var i sitt andre ekteskap. For Edvard og Wallis ble flørt snart til kjærlighet, men den gamle kongen ville ikke vite av Wallis.
En politigruppe som kongen satte til å skygge paret, skrev i en rapport: “Kvinnen later til å ha prinsen i sin hule hånd.”
Wallis ble skilt i 1935 og kongen døde året etter. Dermed var paret klare til å innta plassene som konge og dronning, men de møtte massiv motstand fra både offentligheten og kirken.
Wallis ble betraktet som et på alle måter upassende parti, mens Edvard ikke kunne se for seg et liv uten henne. Han så til slutt ingen annen utvei enn å abdisere.
Etter elleve måneder som konge overlot han tronen til sin bror George, giftet seg med Wallis og slo seg ned i Frankrike. Her levde de sammen frem til Edvards død i 1972.
Selv om britene mente at Wallis ikke var et passende parti for Edvard, holdt paret sammen hele livet.